I dag får en privat grunnskole statstilskudd som tilsvarer 85 % av gjennomsnittskostnaden for en elev i kommunale skoler. Friskolene kan ta inntil 15 % av denne gjennomsnittskostnaden i egenbetaling fra eleven. En liten grunnskole får mer pr. elev enn store skoler fordi en liten, kommunal skole koster mer pr. elev enn store kommunale skoler. Friskolene får også et kapitaltilskudd, beløpet er ikke i nærheten av å dekke skolenes kapitalutgifter.
Gjennom regjeringas forslag til statsbudsjett for 2024 kom også forslag til ny tilskuddsmodell for private grunnskoler. Regjeringa sier at det skal være mulig å drive privatskoler over hele landet, men vedgår samtidig at forslaget til ny tilskuddsmodell kan medføre et kutt på inntil 30 % for de som rammes hardest. Med en slik reduksjon blir det umulig å videreføre drift ut fra hva skolene er blitt godkjent som. Hele landet rundt vurderer nå internasjonale skoler, Montessori-skoler, Steiner-skoler, livssynsbaserte skoler og flere om det blir barne- eller ungdomstrinnet de skal legge ned for å kunne videreføre skoledrift.
Abelia er landsforeningen i NHO for kunnskaps- og teknologivirksomheter. Ei rekke ulike friskoler er medlem hos oss, deriblant mange internasjonale skoler. Vi vet at tilbudet om en internasjonal skole er avgjørende for å tiltrekke seg og holde på høykompetente folk som vi trenger i Norge i ei rekke sektorer, for eksempel i helsevesenet vårt. Konsekvensene av den foreslåtte tilskuddsmodellen blir ikke bare at mange ulike friskoler kan måtte legge ned, men også at norsk konkurransekraft svekkes.
Skoler som har både barne- og ungdomstrinn kan vi kalle kombinertskoler eller 1-10-skoler. I dag får private kombinertskoler høy sats for de første 42 elevene på barnetrinnet og for de første 42 på ungdomstrinnet. Den nye regelen blir høy sats for de første 45 elevene på skolen sett under ett om det er en kombinertskole, og regjeringa hevder at det aldri var intensjonen at man skulle gi dobbelt høy sats.
Kunnskapsministeren sier at «det er ikke riktig at enkelte skoler får mer i tilskudd enn de skulle hatt», og framstiller det dermed som om friskolene urettmessig har grafset til seg penger. Kunnskapsdepartementet vet at små skoler er dyrere i drift pr. elev enn større skoler. Likevel sammenlikner departementet små friskoler med 30-40 elever på barnetrinnet og tilsvarende elevtall på ungdomstrinnet med kommunale skoler som har 2-400 elever på hvert av de to hovedtrinnene når de skal illustrere hvor urimelig godt finansiert friskolene er. Hvis man hadde sammenlikna en liten friskole med en tilsvarende liten kommunal skole, hadde historiefortellinga blitt annerledes.
Denne framstillinga av tall er ikke det eneste som skurrer i regjeringas forslag til tilskuddsmodell.
Det koster mer å drive kombinertskole enn barneskole uansett om skolen er offentlig eller privat. Videre er det sånn at departementet har gjennomført praksisen med høy sats for både barnetrinn- og ungdomstrinnelever i kombinertskoler i 20 år! Skoler har blitt godkjent og satt i drift basert på denne praksisen. Det er et eventyr at sittende regjering nå trekker konklusjonen «aldri vært intensjonen».
Departementet mener at de gjør en nødvendig ryddejobb. Abelia støtter at en ryddejobb er på sin plass, men hvis det skal ryddes, må det gjøres skikkelig! Man kan ikke tømme sektoren for 515 millioner uten å se på det helhetlige bildet.
På tross av at friskolene driver til lavere totalkostnad enn de offentlige skolene, møtes vi med fortellinga om at friskolene får mer penger enn de offentlige skolene. Etter Abelias syn, og vi har blant annet støtte fra Utdanningsforbundet for dette, må finansiering av en privatskoleplass være likeverdig med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen. For å oppnå det, mener vi blant annet at kapitaltilskudd må inn i tilskuddsmodellen og at det må gjøres en skikkelig gjennomgang av finansiering av spesialundervisning.
Det varierer stort mellom kommunene hvordan spesialundervisning kompenseres, men en fersk Agenda Kaupang-rapport sier at friskolesektoren samla sett går glipp av godt over en milliard her. På tross av flere år med spørsmål om dette, har friskolene merka liten interesse hos Kunnskapsdepartementet til å gjøre noen ryddejobb på denne fronten. Finansiering av spesialundervisning er ikke en del av selve tilskuddsmodellen, men er åpenbart en del av skoleøkonomien.
Saken om ny tilskuddsmodell må fryses til et grundigere utredningsarbeid er gjort. Friskolesektoren må involveres bedre, og hele finansieringsbildet må under lupen, også kapitaltilskudd og finansiering av spesialundervisning.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal