Jeg har verdens beste fastlege. Men han får ikke innsyn i alle vurderingene kreftlegene mine på St. Olavs hospital har gjort. Jeg har med meg en papirlapp mellom fastlegen og St. Olavs med beskjeder om hvilke blodprøver som skal tas. Systemene snakker ikke sammen. Det er for får fastleger i Molde og fastlegen min har lang venteliste og har travle arbeidsdager. Jeg kvier meg for å kontakte han med «småtterier».
Jeg har fått kreftbehandling i flere runder i et par ti år. Jeg lever, men med det kommer med en del bivirkninger. Jeg er sliten inntil beinet. Det er en utmattelse det er vanskelig å beskrive. Jeg har alvorlig nevropati (en nerveskade under føttene som gjør det utfordrende å gå og holde balansen). Det er hverdagen for meg.
Jeg har vært i kontakt med Molde kommune. De sa de skulle sende meg e-post med informasjon. Men det har jeg ikke fått. Inntrykket mitt er at det er altfor mange oppgaver og mange pasienter å følge opp.
Hadde jeg bodd i Ålesund hadde jeg kunne snakke med flere kreftkoordinatorer, en forløpskoordinator eller en pårørendekoordinator. Med så mange kreftressurser i kommunen klarer de å arrangere mestringskurs og møteplasser.
Kanskje hadde jeg fått hjelp til praktiske oppgaver i hjemmet fra Kreftforeningens frivillige. Da kunne jeg ha brukt energien min til å være med familie og venner, istede for å spørre om hjelp til å flytte støvsugeren mellom etasjene i huset.
Hadde jeg bodd i Hustadvika, hadde jeg hatt tilgang på to kreftkoordinatorer. De er organisert slik at de ulike kommunale tjenestene samarbeider og samtidig evner å koordinere hjelpebehovet rundt meg som pasient. De ville ha hatt tid til å høre på behovene mine. Jeg vet at de arrangerer treningsgrupper som kunne hjulpet meg med å lindre smertene i beina.
Men jeg bor i Molde. Jeg ønsker meg flere kreftkoordinatorer i Molde. Slik at de kan avlaste min travle fastlege. Slik at de kan arrangere mestringskurs og gi meg verktøy på hvordan håndtere senskader etter kreftbehandlingen. Slik at mine nærmeste kunne ha hatt en fagperson å snakke med om sine spørsmål og bekymringer.
Hvorfor finnes det ikke nok ressurser til å koordinere behov og hjelpetilbud til kreftoverlevere i Molde? De klarer det i Hustadvika. De klarer det i Ålesund.
Det har vært valg. Hvordan har politikerne i Molde tenkt å sørge for at kreftpasienter og pårørende skal få den hjelpen de trenger, også etter at de har kommet hjem fra sykehuset?
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal