Økonomirapporteringen for helse og omsorg for første tertial 2023 var igjen på saklisten til hovedutvalg for helse og omsorg 5. juni. Det var nesten som å kjøre møtet for ett år siden i reprise. Kommentarene var stort sett de samme, tallene bare nå blitt enda litt mer pessimistiske, tiltakene hakket mer konkrete. Men stort sett en reprise. To av medlemmene oppfattet hvilken situasjon hovedutvalget hadde satt seg i, resten ikke. Hvordan har hovedutvalg for helse og omsorg i Molde kommune havnet i et slikt uføre?

Frem til kommunesammenslåingen het enheten TFH (tiltak funksjonshemmede). Enheten skilte seg ikke vesentlig fra andre enheter innenfor sektoren. Budsjettsprekker hadde vært normalen så langt tilbake som han kunne huske, skrev en av Arbeiderpartiet sine representanter i kommunestyret i RB.

Rune Devold AS ble engasjert i den første jakten på innsparingsmuligheter i 2018. Politikerne i kommunestyret mente det måtte finnes innsparingsmuligheter i tilbudet til Molde sine innbyggere med utviklingshemming. Dette var nok medvirkende årsak til at budsjettsprekken holdt seg under 10% både i 2018 og i 2019. At både administrasjonen og kommunestyret valgte å se bort fra at lovfestede rettigheter for tjenestemottakerne ble ignorert i jakten på kostnadskutt, hører med til historien. Ikke alle rettigheter er like viktige når det haster med innsparinger, mente vel kommunestyret.

 For 2020, som var første år med nye Molde kommune, ble budsjettsprekken fortsatt under 10 % av budsjettet. Budsjettøkningen som kom som følge av kommunesammenslåingen og kostnadsveksten, resulterte i en budsjettsprekk på samme nivå som året før. Det var også det siste året der Molde kommunestyre vedtok budsjettene. Fra 2021 ble dette ansvaret overlatt til hovedutvalg for helse og omsorg. Det har ikke gått særlig bra.

For 2021 mente hovedutvalget at 278 millioner burde være tilstrekkelig, selv om enheten året før hadde brukt mer. Hvor innsparingen skulle komme fra, sa budsjettvedtaket ingenting om. Virkeligheten innhentet hovedutvalget i løpet av året, og budsjettsprekken øket fra 17 til 37 millioner.

For 2022 velsignet hovedutvalget et budsjett på 279 millioner, 36 millioner mindre enn det som ble brukt året før. Også denne gang uten en forklaring på hvordan det skulle være mulig. Den faktiske budsjettsprekken i fjor ble på 97 millioner. I løpet av fjoråret ble budsjettet «korrigert» til 304 millioner og i år er kostnadene korrigert til 356 millioner slik at sprekken ifølge kommunens årsrapport bare ble på 52 millioner. Er dette ny regnskapspraksis, eller er det en engangs pynting på en årsrapport slik at ikke feilbudsjetteringen ble alt for åpenbar? Det sier årsrapporten ingenting om.

For 2023 har hovedutvalget valgt å gjenta bbudsjettbeslutningen fra 2022. Budsjettet er i år på 304 millioner, lik det korrigerte budsjettet for 2022 som etter korrigering likevel sprakk med over 70 millioner før «pynting». Kommentarene er de samme som i fjor. «Avviket er i hovedsak knyttet til oppstart og videreføring av tjenestetilbud som mangler finansiering». Altså et budsjett basert på en manglende virkelighetsforståelse hos både administrasjon og politikere.

Hva annet er likt fjorårets tertialrapport? For et år siden mente kommunalsjefen at sprekken for hele 2022 ville bli på 62 millioner. Den prognosen bommet med 30 millioner. Jeg er ikke i stand til å se at bommen blir mindre i år. I tilfelle blir årets kostnader over 400 millioner, slik jeg fortalte både kommunalsjef og hovedutvalget i et møte på innbyggerlabben i fjor høst i forbindelse med budsjettarbeidet. Mellom 396 og 423 millioner mente jeg da var et realistisk anslag dersom alt fikk fortsette som før. Og det har det. Noen fra hovedutvalget tok til og med bilde av akkurat den siden i min presentasjon. Det var ikke et spesielt vanskelig regnestykke. Ikke slik at noen fra hovedutvalget kommenterte påstanden. De takket pent for presentasjonen og fortsatte sitt arbeid med budsjettet for 2023.

Har Molde kommune råd til flere innsparingstiltak etter samme modell? Er det kanskje på tide å vurdere om kommunen sparer seg til fant? Kommunedirektøren og kommunalsjefen sier at kvaliteten på tjenestene må ned. De som kjenner denne tjenesten, vil kunne forklare hvorfor dårligere kvalitet er en dårlig løsning.

Administrasjonen henter inspirasjon for sine innsparingstiltak hos kommuner med noen av landets dårligste tjenester for deres utviklingshemmede innbyggere. Først fra Rune Devold AS som etter min mening har mye av æren for manglende kvalitet på tilbudet i Trondheim. Nå fra Sandnes som er kjent for gettolignende botilbud, og for å ha planlagt og bygget et botilbud der de ville plassere både tjenestemottakere med rus- og psykiatri-utfordringer sammen med innbyggere med utviklingshemming. Sandnes kommune ble stevnet, erkjente lovbrudd i forbindelse med planlegging og gjennomføring av dette innsparingstiltaket og måtte finne andre løsninger. Men altså nå modell for Molde kommune.

Kommunalsjefen har allerede iverksatt Sandnes sin «mer rettferdige ressursfordelingsmodell» i bo- og habiliteringstjenester. Foreløpig har det ført til at 18,7 årsverk er fjernet. En rent administrativ beslutning. Hovedutvalget har bare blitt orientert om dette i en tidligere økonomirapport. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne klaget denne «beslutningen» inn for Statsforvalteren som ikke ville se på lovligheten av dette tiltaket fordi «det ikke var gjort et konkret vedtak» om å redusere driften med disse årsverkene.

Er det dette som er den nye modellen? Ikke bare at kommunestyret overlater ansvaret for helse og omsorgsektoren til hovedutvalget, men at hovedutvalget deretter overlater ansvaret til kommunalsjefen. Kutt i tjenestetilbud til den enkelte må begrunnes og kan klages på. Hovedutvalget har bestemt at «strukturen skal optimaliseres». De kunne like gjerne vedtatt at tilbudene skal institusjonaliseres. Kommunalsjefen samler derfor brukere med sine enkeltvedtak i grupper. Deretter dimensjoneres bemanningen for denne gruppen uten at noen har innsyn og uten at noe trenger å forklares. Det gjør det krevende for pårørende å følge opp at kommunen faktisk gir de tjenestene som enkeltvedtakene bestemmer. Gjøres det også uten et konkrete vedtak så vil heller ikke Statsforvalteren bry seg med å kontrollere lovligheten. Ikke med mindre minst tre kommunestyrerepresentanter ber om det.

Blir det en innsparing? Ingenting av det som er skjedd i denne kommunestyreperioden tyder på at innsparingstiltakene gir innsparing. Det blir bare dårligere og dyrere. Og på grensen til umulig for pårørende å følge med på at Molde kommune faktisk gir det tjenestene som de enkelte sine vedtak bestemmer.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal