Kunnskapsminister Tonje Brenna kunne mandag 21. august fortelle at regjeringen har gått med på lærerorganisasjonenes krav om at alle lærere må ha lærerutdanning (om vi da ser bort fra uheldige unntaksbestemmelser). Dette innebærer at elevene – de som skal forme og finansiere framtidens Norge – nå skal ha en lovfestet rett på å bli møtt av en kvalifisert lærer i klasserommet. Forhåpentligvis vil også dette bidra å til snu en negativ trend både hva angår læreryrkets status, lønn og rekruttering.

Hvorfor betegnelsen «lærerkrise»?

Kort forklart: Det er en dramatisk mangel på kvalifiserte lærere i norsk skole. Og verre kan det bli.

Tore Tomren er lektor og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Møre og Romsdal. Foto: Privat

Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at en femtedel av undervisningspersonalet her til lands mangler lærerutdanning.

Og verre kan det bli: Antallet lærerstudenter har gått ned hvert år siden 2019, og bare siden i fjor er nedgangen på hele 21 %.

Som ikke dette var dystert nok viser det seg at mange lærerstudentene dropper ut av studiet, mens hele 20 % av de nyutdannede slutter i jobben innen fem år!

Hva er årsakene til lærerkrisen?

Først og fremst: Den begredelige, og veldokumenterte, lønnsutviklingen til lærere over lengre tid. Ikke bare er den elendig sammenlignet med privat sektor, lærere taper også i forhold til andre offentlige ansatte. Men også yrkets fall i status (som jo henger sammen med utstrakt bruk av ufaglærte «lærere»), miserable arbeidsforhold (hele 29 % av grunnskolelærerne har vært utsatt for vold eller trusler), og utdaterte læremidler. Rapporten «Spørsmål til Skole-Norge» viser at bare 20 % av rektorene i grunnskolen hadde råd til å kjøpe inn oppdaterte læremidler i forbindelse med de nye læreplanene. For å si det slik: Om man vil unngå at flere nyansatte lærere slutter i yrket er det lite smart å tvinge dem til å benytte utdaterte lærebøker i undervisningen.

Hva er så denne utviklingens konsekvenser?

Mangelen på kvalifiserte lærere gjør at mange skoler må ansette ukvalifiserte personer. Disse kan utvilsomt være dyktige, men det er naturligvis ingen grunn til at betydningen av faglig relevant utdanning skal være mindre i skolen enn på andre arbeidsplasser.

Hvem går dette utover? Først og fremst elevene. Ikke minst de såkalt «sårbare»: Tre av fire timer med spesialundervisning i grunnskolen utføres av assistenter og ikke av lærerutdannede lærere, ifølge tall fra GSI. Andre eksempler kan nevnes i fleng, deriblant: I matematikkundervisningen på yrkesfag i videregående har bare 53 prosent av lærerne både formell fagkompetanse og lærerutdanning.

Hva bør de folkevalgte i Møre og Romsdal gjøre?

I Møre og Romsdal er de demografiske framtidsutsiktene nedslående. SSB anslår at folketallet vil gå ned i 12 av fylkets kommuner innen 2037. Distriktskommunene rammes av både sentralisering og forgubbing.

I denne situasjonen er det avgjørende at politikerne er modige nok til å prioritere skolesektoren: Ikke bare fortjener elever og lærere moderne, hensiktsmessige skolebygg og oppdaterte læremidler – dette er tvingende nødvendig for å rekruttere nyutdannede lærere, så vel som å friste barnefamilier til å flytte hjem.

Dette forutsetter at de folkevalgte tenker nytt om skolens betydning: Her i fylket ble det nemlig kuttet 100 millioner kr i utdanningssektoren i perioden 2020-22. Heldigvis ble denne trenden snudd av fylkesutvalget i fjor høst, og det er å håpe at også politikerne som snart velges inn i fylkesting og kommunestyrer også ser den essensielle betydningen skole og utdanning har for å sikre levedyktige lokalsamfunn.

Lokalpolitikerne må derfor arbeide internt opp mot sine partikolleger på Stortinget for å sørge for at vi her i fylket får tilstrekkelige midler å drifte skolene på en pedagogisk best mulig måte.

Ikke minst bør alle politikere som ønsker å framstå som troverdige i skolepolitiske spørsmål forplikte seg til to hovedmål: Å arbeide for å øke lærerlønnen, og å sørge for at elevenes rett til å få undervisning av en lærerutdannet lærer i alle fag skal gjelde uten unntak.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal