Å være grunder er ingen lett jobb. Tro meg, det vet de som har vært det. Men er det verdt det? Ja. For hva er egentlig en gründerkultur og hvorfor er det så viktig å bygge det?

Selv kommer jeg fra en gründerfamilie. Min far er gründer, min bror er gründer og jeg har vært gründer. Noen ganger sammen, andre ganger hver for oss. Noen ganger har vi lyktes, og andre ganger ikke. Men jeg vil tørre å påstå at vi alle gangene har lyktes med én ting: viljen og motet til å satse, og å svømme motstrøms i farvannet av Jantelover og etablerte tankesett. For det største hinderet i all endring, er Janteloven. Du vet den styggen på ryggen som skal fortelle deg at du ikke får til noe. Ikke stikk deg frem. Og for Guds skyld, ikke snakk høyt om ambisjoner. Og du kan hvert fall ikke tro at du lykkes. For Janteloven, er ett liv i begrensninger og drepen for innovasjon og kreativitet.

Aukra må bære seg selv med en ny skaperkultur

For å revitalisere Aukra, må vi endre holdninger som hindrer innovasjon og vekst. Vi må slå ned på etablerte tankesett som forteller oss at, «Nei det har vi gjort før, så det skal vi ikke gjøre igjen.» Vi må lytte og aktivt støtte generasjoner som har driv, visjoner, og som ønsker å skape noe. Men kanskje aller først, vi må vise at vi mener alvor. Små stunts eller halvhjertede tiltak har en tendens til å dabbe ut. Å bygge en kultur, tar tid og krever tillit. Det er en investering til fremtiden. For det Aukra som før var «full av energi», ser energien ut til å ha dabbet ut.

En gründerkultur betyr å se muligheter i det som ser umulig ut. Det handler om evnen til å løse ett problem igjennom kreativitet.  Det handler om å stå rakrygget i stormen for det du tror på. Og det handler om å tidvis bli mørbanka, men likevel stå oppreist.  Det handler om vilje, mot og stolthet. Det er en kultur som vil være den mentaliteten vi trenger når vi nå står foran store globale utfordringer. Flere kriger vil herje. Sårbarheter til samfunnet blir satt på prøve. Og det vil komme. Og da må man være beredt. Man må evne å stå sammen, jobbe sammen og løse utfordringer - sammen. Vi er helt avhengige av det.

Diskusjonene mellom meg og min politiker mor, Rita Rognskog, har alltid vært preget av høyt engasjement og stor lidenskap for samfunnets beste. Men det som før var høyt volum, er nå erstattet med ettertanke. Det må handles.

Har all rikdommen gjort oss late?

Hva var dugnadsånden før gasspengene? Rikdom har mange fordeler, men det har også en bakside. Den har en tendens til å gjøre oss late. Og i møte med en usikker fremtid, er det nå vi må begynne å bygge opp reservekontoen; Felleskap og dugnadsånd er den mest verdifulle sosiale kapitalen vi har.

Før gasspengene, måtte Aukras innbyggere stole på egen innsats og oppfinnsomhet. De viste at det var mulig å klare seg uten omfattende veiforbindelser og kommunal støtte.

Ekte bærekraft kommer fra evnen til å bære oss selv. Så vi må lære å tenke nytt og se samfunnet fritt for avhengigheter som broer eller kommunale tilskudd. Den eneste og viktigste avhengigheten vi har, er hverandre. Som et samfunn, i et fellesskap, med et felles mål om å gjøre Aukra til et sted hvor våre barn ønsker å returnere, og sikre at vår generasjon og de som følger, viderefører den fantastiske gründerarven vi har.

For du verden så mye vi har å være stolte av på Aukra over hva grundere har oppnådd.

Aukraværinger har ett hav av gründerarv vi kan være stolte av

Idéer fra Aukra har vært med å sette standarden for leting etter olje og gass. Gründere fra Aukra har laget verdens beste skip. Aukra foredler verdens beste laks. Gründere på Aukra lager ballastsystemer som gir skip sikkerhet og stødighet i de vanskeligste forhold. Aukraværinger lager kraner som revolusjonerer sikkerheten og effektiviteten på skip. De selger sild og har laget salt rundt i mange land.  Og det finnes en hel liste av flere. Men en gründerkultur er mer enn høyteknologiske produkter; det er en mentalitet. Gründere har bygget hus, de har startet butikker, og gitt oss blomster på bordene. Gründere har bakt brød og servert oss middag. Du verden så mye vi har å være stolte av på Aukra!

Men arbeidet med å bygge en kultur som skal bære små samfunn på egen rygg, må starte nå. Med dagens ungdom og den teknologiske kapasiteten vi har, er det mulig å skape en fremtid hvor lokalsamfunnet ikke bare overlever, men trives og vokser. Ungdommer i dag har både evnen og teknologien til å skape milliardbutikk, fra noen få PC èr.

Og kanskje du forteller deg selv at det ikke er så mange gründerspirer på Aukra. Men det er det! De ligger latent og vaker etter ett signal om at de er ønsket. At de blir aktivt satset på og heiet frem. Det handler om å investere, ikke bare økonomisk, men også i mennesker og i en kultur som verdsetter innovasjon og entreprenørskap. Janteloven kan for lengst ta seg en bolle. Men en gründerverden handler ikke bare om bare om triumfer, men også om lærerike nederlag. Det handler om å ramle ned, børste av seg støvet og komme seg opp på hesten igjen. Vi må begynne å dele og aktivt feire våre feil. Min gode venn Dr. Prof. Daryl Powell i SINTEF sier det så fint; Å prøve og feile er den beste måten å oppnå suksess på. Det oppfordres til å tørre å feile, fordi det er den beste måten å lære på.

Aukra har ikke råd til å hvile på laurbæra nå. Skal små samfunn ha evne til å overleve i fremtiden, er vi helt avhengig av å fostre opp flere gründere og skape en kultur som fundament for positiv endring.  Og kanskje spør du deg selv, hvem er hun utflytta Aukraværingen som sitter på andre siden av Norge og mener noe om hvordan vi skal gjøre ting her?

Hei, jeg er personifiseringen av Anti-Janteloven, som banker på døren med et håp. Jeg drømmer om at min datter en dag vil se på Aukra og tenke, "Dette er et sted hvor jeg ønsker å bo og jobbe. For her finnes det muligheter og ett sted som er full av energi.»

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal