Jeg jobber som overlege ved psykiatrisk avdeling Lundavang på Molde sykehus. Min mann er kardiolog og vi kom tilbake til sykehuset for cirka ett år siden etter endt spesialiseringsløp ved Haukeland. Vi trives godt på et lokalsykehus som Molde, der det er korte avstander til gode diskusjoner på tvers av fagfelt. Godt arbeidsmiljø, allsidige arbeidsoppgaver og nydelig natur/friluftsliv fristet oss til retur. Vi vil gjerne være her, men når vi ser på tilstandene som preger St. Olavs i dag, er jeg ikke like sikker lenger.
Mandag 13. november var vi samlet med flere helsearbeidere utenfor Molde sykehus for å si ifra om forhold ved Helseplattformen som vi er alvorlig bekymret for.
Helse Møre og Romsdal har et slagord: «På lag med deg for helsa di»
Verdiene som ligger til grunn er trygghet, respekt og kvalitet. Verdier jeg stiller meg bak, er stolt av og ønsker å videreformidle til pasienter og kollegaer.
Det er derfor vi ønsker å si ifra. Fordi vi bryr oss, først og fremst om pasientene – at vi skal kunne levere trygge og kvalitetssikrede pasientforløp.
Vi bryr oss også om kollegaene våre, at vi sammen skal kunne utfylle hverandre, jobbe effektivt, men smart så vi ikke sliter oss ut og kan holde ut og stå i jobben over tid.
Vi sier ifra fordi vi har utdannet oss til, og jobber med å redde liv, forlenge liv og forbedre liv – i rammene av trygghet, respekt og kvalitet.
Disse verdiene opplever vi nå er truet og vi kan ikke la være å si ifra.
Pasientsikkerheten alvorlig truet
19. oktober meldte 10 klinikker ved St. Olavs om svært høy risiko for pasientsikkerheten. Dette var en dobling av avdelinger bare siden utgangen av august. 86 prosent av ansatte ved St. Olavs er redd for at de selv, på grunn av systemet, skal gjøre feil. Dette fremkommer i den siste spørreundersøkelsen blant ansatte der.
Fredag kveld 10. november ble det kjent at henvisningen til en pasient med mistanke om alvorlig sykdom lå uoppdaget i tre uker på grunn av en feil ved Helseplattformen. Dette ble først oppdaget da pasienten selv tok kontakt med sykehuset. Han fikk da time fire dager senere, men rakk aldri å møte da han døde i påvente av timen. Det viste seg at henvisningen var havnet i en postkasse som ikke ble overvåket, uten at fastlegen fikk feilmelding om dette.
Dette gjør meg utrygg. Hvordan kan dette være trygghet, respekt og kvalitet?
Hvordan kan vi levere trygghet og kvalitet i helsetjenestene når vi ikke engang får vite hvem som trenger helsehjelpen? Hvordan kan vi redde liv når vi ikke får vite hvem som trenger å bli reddet? – på grunn av et journalsystem.
Ikke brukerfeil
Ansatte har blitt anklaget for brukerfeil, for å være for dårlig forberedt, ha motarbeidet systemet og overdramatisert. Men i april 2023 la Helsetilsynet frem sin rapport. Der konkluderte de tydelig med at innføringen av Helseplattformen hadde ført til risiko for svikt i pasientbehandlingen.
Det ble oppdaget nye alvorlige feil etter tilsynsbesøket og Helsetilsynet mener det er sannsynlig at det finnes flere uoppdagede feil i journalsystemet. Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn uttalte at det er «alvorlig, med pågående fare for potensiell svikt i behandling ved St. Olavs på grunn av feil og mangler ved Helseplattformen».
Et halvt år etterpå er pasientsikkerheten fortsatt truet og vi fikk 10. november se en av konsekvensene av dette.
Med økende antall feil og økende antall bekymringer fra ansatte, er dette tidspunktet for videre utrulling av helseplattformen?
Katastrofal ressursbruk uten bærekraft
Helsepersonellkommisjonen som ble utnevnt av regjeringen for å danne grunnlag for strategisatsing frem mot eldrebølgen de neste 20 årene, kom i år med sin rapport. Der vektlegger de at vi vil gå tom for personell før vi går tom for penger. Hovedmålsetningen ifølge dem vil derfor være å redusere arbeidskraftbehovene. Da vil produktiviteten kunne øke. Det kan oppnås gjennom investeringer i bygg, medisinskteknisk utstyr og brukervennlige digitale løsninger samt bedre oppgavedeling og bedre organisering i tjenestene. De er tydelige i rapporten på at leger må gjøre mer legespesialisert arbeid, sykepleiere mer sykepleieroppgaver osv. Da trenger vi verktøy som hjelper oss å bruke tid på pasientene og ikke på en skjerm.
Gynekolog ved St. Olavs, Guro Aune, forteller til Adresseavisen forrige uke at hun nå bare klarer å ta unna 2-3 pasienter til forberedelse til operasjon mot 4-5 tidligere, alene på grunn av Helseplattformen.
Flere rapporter fra St. Olavs gir samme bilde og de har lavere kapasitet fortsatt nå ett år etter oppstart, i tillegg til etterslep på alt som har måttet vente siden innføringen. De går i minus og må ha redningspakke for å overleve økonomisk. Hvordan kan dette være bærekraftig inn mot de utfordringene vi kommer til å se de neste 10-20 årene?
I nabolandene våre Danmark og Finland forteller de om vedvarende problemer selv etter henholdsvis fem og seks år. Over 50 prosent er fortsatt misfornøyd. Og de har fortsatt lavere kapasitet enn før innføringen.
Enorme rekrutteringsvansker
I oppdragsdokumentene til Helse Midt-Norge for 2023 står det at ansatte er helsetjenestens viktigste ressurs. Systematisk arbeid med å rekruttere, utdanne og beholde helsepersonellet som arbeider i tjenesten, er viktig.
Vi ser nå at dette er truet som en direkte konsekvens av Helseplattformen. Ansatte roper varsko om overarbeid, uholdbare løsninger og utslitthet. 40 prosent av legene ved St. Olavs vurderer andre muligheter og i Helse Møre og Romsdal har 30 prosent sagt det samme dersom Helseplattformen innføres. Rekrutteringsproblemene vil bli enorme i hele regionen.
Kan det kalles en oppgradering?
Jeg kan forstå at en ønsker å fremme innovasjon og hadde behov for oppgradering av et gammelt system. En så særlig etter et system som kunne hjelpe oss å hente ut helsedata, være enkelt å bruke i forskning og skape nye muligheter innen AI. Men er det innovativt å velge et system som er bygd på en plattform fra 90-tallet? Som ikke «snakker» med noen andre systemer i Norge slik at alt må overføres manuelt? Som har så dårlig RAM-minne at det i det hele tatt er vanskelig for flere personer å være inne på samme pasient?
Et argument jeg har hørt er at mange andre prestisjetunge sykehus i USA har systemet uten å klage. Men er det da tatt med i beregningen at Epic vokste under obamacare da sykehusene fikk statlig finansiert nye dataprogram med klausul om at de da ikke kunne klage? Epic har endatil saksøkt egne ansatte som har forsøkt å organisere seg og vunnet frem i høyesterett i USA.
I Danmark og Finland, der de har lov å si ifra, er de jo ikke fornøyde, og visjonen om felles journal falt i grus i begge disse landene.
Visjonen er død – hva må til for å snu?
Én innbygger, én journal». Helse Midt-Norge skulle være pilot for resten av Norge. Men vi vet jo nå at nesten ingen fastlegekontor i regionen ønsker å ta i bruk løsningen og at ingen av de andre helseforetakene vil bruke det. Visjonen er dermed død.
Jeg kan forstå at det er vanskelig å snu når en allerede har satset så stort på et prosjekt. Det krever alltid mot å være den første, tørre å satse stort, men hva om det ikke blir vellykket? Tør en da å snu?
Samtidighetskonflikter er vi vant med på sykehuset. Da må man prioritere og fordele ressurser så hensiktsmessig som mulig.
Vi har nå et sykehus i knestående i regionen vår. Et ledende sykehus med fantastiske, dyktige ansatte som roper at de er slitne. Systemet fungerer ikke, pasientsikkerheten er i fare. Hemit er tilkalt for å hjelpe Epic å løse problemene. De blør og alle tilgjengelige ressurser er satt i verk både menneskelig og økonomisk. På grunn av et journalsystem. Skal en da starte utrulling på Molde sykehus? Et sykehus som allerede er preget av flytting og ressursproblemer? Vi har allerede lange ventelister og strever med å få vaktlagene til å gå rundt på de ulike avdelingene. Skal en da påføre oss denne belastningen? Vi har ikke kapasitet til å gå med doble vaktlag slik de gjorde ved St. Olavs ved innføringen. Hvor skal en da ta de nødvendige ressursene fra?
Jeg mener det er utrygt og ansvarsløst – stikk i strid med verdiene om trygghet, respekt og kvalitet.
Vi har hørt at det er for dyrt å snu? Men vi har ikke råd til å la være.
Hva må til? At vi mister enda flere ansatte? At vi mister flere liv?
Med de røde tallene vi har i dag både i henhold til pasientsikkerhet, ressursbruk, rekruttering og kvalitet burde det være nok.
Stopp videre utrulling av helseplattformen.
La oss tenke oss om. Én gang til.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal