Politikerne har gjennom flere år blitt advart om at fylkeskommunen ikke har råd til å gjøre flere store investeringer. Slik vi ser det har ikke flertallet på Fylkestinget til enhver tid hørt på dette, men det har blitt gjort relativt mange og store investeringer. Disse har i stor grad blitt finansiert gjennom låneopptak. Det har gjort at Møre og Romsdal fylkeskommune nå har kommet i en svært krevende økonomisk situasjon. Nå har flertallet på Fylkestinget gitt administrasjonen beskjed om at budsjettet inneværende år (2024) skal reduseres med kr 89 000 000. Med kravet om denne reduksjonen følger det svært få føringer fra politikerne, og vedtaket gjør at det i stor grad er opp til administrasjonen i de ulike enhetene i Møre og Romsdal fylkeskommunen å gjøre prioriteringene.

Det som blant annet diskuteres nå i den videregående skolen er om det er mulig å gjøre kutt uten at det rammer elevene. Slik vi ser det, er det UMULIG å få til det. Uansett hvilke grep som gjøres vil elevene bli skadelidende, og da spesielt de som trenger ekstra oppfølging.

I media den siste tiden har vi blant annet lest at flere skoler ser på muligheten til å ikke sette inn vikarer når lærere er syke. Skal da elevene våre sitte alene i klasserommet og jobbe med oppgaver? Dette er IKKE fullverdig undervisning. Erfaringsmessig kuttes det ofte i støttetjenestene til elevene. De tjenestene som ikke er lovpålagt, men som er svært viktig for å få flest mulig gjennom videregående skole med et godkjent vitnemål. Frafall fra videregående skole er et stort samfunnsproblem. I Norge i dag er den gjennomsnittlige gjennomføringsprosenten ca 75, mens de skolene i Møre og Romsdal som har ekstra fokus på psykososiale forhold har over ca 90. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at mange ungdom i dag sliter med å takle hverdagen. Forsvinner slike tjenester vil mange av de oppgavene overføres til lærerne. Da vil denne delen av elevoppfølgingen og opplæringen bli skadelidende.  Det ønsker forhåpentligvis ingen.

I tillegg til fagene som kreves for å få vitnemål, skal vi som lærere i den videregående skole lære elevene om demokrati og økonomistyring. Vi snakker mye om å ikke bruke mer penger enn det vi har. Man skal sette tæring etter næring. Det blir i den forbindelse snakket om at man ikke kan ta opp større lån enn det man har mulighet til å betale tilbake, selv om renta kan øke. Det skal ikke være nødvendig å plutselig dukke opp på Luksusfellen. Vi prøver også å lære dem at handlinger har konsekvenser, slik at man ikke bare kan gjøre som man vil. Man må løfte blikket. De aller fleste unge voksne som går ut fra den videregående skolen har skjønt dette, og veldig mye annet. Vi er veldig stolte av elevene våre, både de som går her nå, og de som har gått her tidligere. De er tenåringer og unge voksne som vi er sikre på at kommer til å bidra til det norske samfunnet på en positiv måte. Dette er mennesker med ulike utgangspunkt og utfordringer, men vi gleder oss hver dag til å treffe dem.

Som overordna del i gjeldende læreplan for grunnopplæringen sier:

Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem. De skal få erfaring med og praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning, både i det daglige arbeidet i fagene og gjennom for eksempel elevråd og andre rådsorganer. Dialogen mellom lærer og elev, og mellom skole og hjem, må være basert på gjensidig respekt. Når elevenes stemme blir hørt i skolen, opplever de hvordan de selv kan ta egne bevisste valg. Slike erfaringer har en verdi her og nå, og forbereder elevene på å bli ansvarlige samfunnsborgere (Udir.no, 2024).

Slik som flertallet av fylkespolitikerne våre nå løper fra sitt ansvar, blir denne oppgaven betraktelig mye vanskeligere for oss å forklare elevene.

For å oppsummere vil vi påpeke at noe av det viktigste vi kan lære våre elever, er å ta fornuftige valg. Klarer de ikke det, må de ta konsekvensene, man kan ikke skyve ansvaret over på andre. Her må fylkespolitikerne tørre å stå frem som gode eksempler. De må til tider ta vanskelige valg. Det er faktisk ikke en politikers oppgave å være populær, det er å være ansvarlig!

Kristian Vold og Vegar Bellingmo.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal