Det legitimeres i altfor høy grad hatprat, mobbing og nedlatende holdninger, blant alle samfunnslag og man kan erkjenne en ny "trend" - nemlig at det skeive miljøet tilegnes motiver og intensjoner de hverken har, eller det er dekning for å hevde. Det er nærmest absurd å se alle sosiale- koblingene som nå prøves og manifesteres.
Her er klart behov for en nyansering.
Hvilke premiss bør gjelde i debatten?
Årsaken til at man markerer Pride og dets tilstøtende arrangementer er sørgelig enkel: Vi snakker her om en stor menneskegruppe blant oss i samfunnet som i et vondt århundre har opplevd systematisk mobbing, trakassering, hets og er gjennomgående påført subtil- diskriminering. Den diskrimineringen som folk flest ikke får øye på, men som de rammede kjenner tett på kroppen i det nære daglige. Den som er vanskelig å gripe, håndtere og endre.
Den verste av alle for den faller i en ond symbiose : Støttebehovet og trygghetsbehovet er enormt hos de utsatte, mens empatien eller forståelsen fra omgivelsene er mangelfull og bygger på manglende emosjonell nærhet.
Det pågår en hel del subtil-diskriminering i Norge.
Nyere tall indikerer blant annet at funksjonshemmede og funksjonsnedsatte mennesker opplever i altfor stor grad gråsonediskriminering i kommunale- systemer, i kollektivtransporten, på kjøpesentre, i arbeidsliv og skole, og i boligmarkedet, jeg har nylig deltatt i flere debatter vedrørende det tema og har forfattet en del belysende tekster. Og i Oslo, Bergen og andre byer så er det dette med universell- utforming som er saken nå, altså at det mangler tilrettelegging og fungerende virkelinjer for funksjonshemmede. Det er systemlinjer som direkte skaper utenforskap og ekskludering for minoriteter.
Det fremgår blant annet at det er for dårlig og mangelfull tilrettelegging i offentlige tilbud og kollektive-tilbud. Byrådene i Oslo proklamerer og hevder nå at endringsprosessen er i gang og bedring loves, men det har tatt for lang tid etter mitt og manges vurdering.
Subtil diskriminering som er vanskelig for storsamfunnet å få øye på, såfremt man selv ikke er den som må møte utfordringene på egen kropp, daglig.
Homofile og skeive mennesker møter dette daglig. Et salig samrøre av konservative fordommer, hatretorikk, konspiratorisk- tankegods, herunder også en del farlige påståtte intensjoner som nå tildeles miljøet. Vi skriver nå juni måned, og det er midt i selve Pride-markeringen, men årets markering og debatt har mange vonde elementer og skyggesider ved seg, og det formidles en del frykt.
Sommeren 2022 ble et svært tragisk og rystende skue. En forvillet, radikalisert og konspiratorisk voldsterrorist (ja, jeg kaller det for det, tatt i betraktning all frykt, kaos, sorg, lidelse, splittelse og uro dette faktisk medførte og har skapt i ettertid) gikk da hen - høyst målrettet og angrep konkrete mål, altså området og strøket der skeive tradisjonelt pleier å møtes, ferdes og oppholde seg. Det var ikke tilfeldig. Det var et angrep på den frie kjærligheten, på mangfoldet, på kulturen, på menneskeretten og i overhengende grad på det homofile og skeive miljøet.
Jeg har venner i alle byer, inkludert i miljøene som ble rammet, og jeg husker at min mobil ikke sto stille den natten, man måtte kartlegge at alle venner og kjente var i trygge rammer. Man ble også bedt om å bistå på ulike forum og formidlende skribentroller. Det var en vond, inntrykksfull, fryktig og emosjonell natt. Og jeg satt i mange dager med følelsen av at det homofile og skjeve miljøet hadde blitt sviktet av samfunnet. Tilfeldighetene var også betenkelige : Undertegnede ble invitert til å avholde en solidarisk tema og- samfunnsquiz den fredagen, i Oslo og takket ja, men omstendighetene og reiseruten slo seg feil og man fikk ikke reist og opplegget ble endret, det ble vedtatt par timer for angrepet fant sted.
Til ettertanke nå om lag året etter så er man høyst betenkt. For svarer samfunnet og debatten nå med det man burde etter en slik stor tragedie der så mange medborgere på mest grove, brutale og krenkende vis ble rammet? Har man signalisert tydelig nok at dette miljøet har vår støtte, vårt vern, og at det er rom og sosial, juridisk og- human anerkjennelse for de i samfunnet ?
Mye tyder på at noe har feilet der det siste året. For frykten er stor som aldri før. Og de hatske, konspiratoriske, stigmative og fordomsfulle debatt og kommentatorfelt-klima på nett er i en slik grad at det har flere negative konsekvenser : Det sår forvirring og splid rundt et viktig tema, det nærer løgner, oppspinn og stigmatisering, det fremmer mobbing, trusler og trakassering. Dette er uakseptabelt, trist og ugreit.
Hvorfor går homofile og skeive nå rundt med følelsen av å være seg utrygge, hatet, uønsket og stigmatisert, hvorfor melder så mange at de nå må (mot sin vilje) frastå å delta på årets Pride-markering, derav årsaken er at frykten nå er så stor og overveldende? Hvordan kan vi ha kommet dit hen etter årtier med samfunnsarbeid for det motsatte?
Jeg har bodd og jobbet i Bergen mange år tidligere, og har noen kontakter og venner både i politikken, skolesektoren, velferd, barnehagesektoren, idretten, kultur, medier, fotballsupporterkulturen og i humanitære- organisasjoner og fanebærer Kim Friele står der svært sterkt. Man har tilegnet seg lokalhistorisk kunnskap. Kim Friele har i Bergen en standing blant humanister og organisasjoner på samme nivå som SK Brann har blant de mest rødkledde fotballupportere på fotballpuben, eller "fotikken" på lokalt munne.
Det som imidlertid er høyst underkommunisert hva gjelder Kim Friele er den brutale veien hun måtte ta for å kjempe frem de skeives sak. Sikre kilder forteller om at Kim Friele og en vennegjeng i sin tid tidlige førsel på 70 tallet grunnet gjeldende lovverk, sosialt kutyme, kulturelle premiss og samfunnsholdning måtte gå rundt på Bryggen i Bergen - iført karnevalskostymer, sitert ordrett : Antrukket dragekostymer. De måtte rett og slett tildekkes og skjule sin identitet, for veien de gikk var høyst farefull på flere fronter. De risikerte alt om dette ble avdekket. Det hevdes av norske leksikon at den første Pride-markering i Norge ble avholdt i Oslo i 1982, den påstanden er delt, for mye taler for at den første ble avholdt i Bergen, noen år før, men at det regelrett var for farlig å annonsere dette offentlig den tid. Det var tilstandene dere, bare for tett på 50 år siden.
De som mener at Pride ikke behøver sin markering kan reflektere litt på dette. Og ta dette litt inn i historisk- kontekst. Glem heller ikke at de strukturelle og sosiale rammene homofile og skeive nå er tildelt ikke var slik før. Kampen handler like mye om historien.
Slik jeg leser bildet og debattklimaet nå, så råder intet annet enn et enormt og sørgelig tilbakesteg for samfunnet og kampen for likeverd, likestilling og mangfoldsrett.
Om man leser debattklimaet nå, så preges det av "cancel-culture" , stigmatisering, konspirasjonsteorier, seksualisert-trakassering og fobiske vrangforestillinger rettet mot miljøet. Og det etableres en del "sannheter" som er direkte farlige, løgnaktige og feilaktige på fakta. Dette må man være svært bevisst og prevantiv på.
Noe på veien har åpenbart mistet kartet.
Debatten styres for mye av synsing på fordommer og hatefulle ekkomkamre fremfor fakta. Pride-saken handler ikke om en slags pervers avvikende atferd som mange nå later til å mene. Pride-saken handler om grunnutfoldende menneskekrett, likeverd, mangfold, retten til å være fri. Retten til livsutfoldelse.
Begrepet Pride betyr i engelsk overføring det å være stolt. Stolt av den man er. Som fordrer at man må få lov til å være den man er. Det er ganske konkret betegnende. Mitt premiss og standpunkt er klart : Så lenge man holder seg innenfor lovverket og samfunnets sømmelighetskodeks så skal alle ha fri rett til å utfolde sin legning, fri rett til å ha samvære med hvem man vil, fri rett til å elske hvem man vil, dele livet med hvem man vil, og ha relasjoner med hvem man vil.
Det er faktisk ikke noe andre enn de gjeldende har rett på å bestemme eller iblande seg.
Alle som er i et Lhbt-miljø har og skal ha akkurat samme menneskerett og menneskeverd som alle andre. Det bør være et grunnpremiss i et demokratisk moderne samfunn.
Problemet er imidlertid det faktum at samfunn, folk og system inntil nylig har nektet disse menneskene alt dette. Derfor oppsto Pride, derfor er Pride viktig. Markeringen er rene barrieren, påminnelsen og skansen mot den humane uretten som ble begått tidligere.
Det er dermed verdt å minne om følgende rene fakta :
Homofili var forbudt i Norge vedtatt ved lov inntil år 1972.
Ekteskapsloven (lov om ekteskap-likekjønnede) ble først iverksatt i 2009.
Det som for deg og meg som heterofile hele veien har vært en etablert selvfølge og nærmest naturlov, har altså ikke vært det for de skeive medborgere. De har måttet kjempe systematisk, sosialt, emosjonelt og kulturelt for å tilegnes helt grunnleggende menneskerettigheter. Som for andre har vært den største selvfølge.
Det fremgår av klare analyser at homofile er særlig utsatt for hatkriminalitet, blind vold og seksuelt orientert- vold og et vedvarende forhøyet trusselbilde og trakasserende kutyme, både i det offentlige rom, på nettet, i kollektiven, i skolesammenheng samt på ulike sosiale arrangementer og arenaer. Klare statistikker peker på dette. Det kan ikke underslås eller fornektes. De skeive har rett på og fortjener at det faktum innlemmes i debatten. Og de har rett på vern og beskyttelse.
Per skrivende stund så er homofili forbudt og kriminalisert i hele 64 (!) land. Hvorav homofili gjennom "synbar aktivitet" kan medføre dødstraff i hele 11 land. Mye taler dessverre for at dette vil øke fremover, i flere land, våre naboer i Østblokkene deriblant lefler nå med å endre på lovene og dessverre å måtte melde, -undertegnede antar at det vil komme. Særs i land som Polen og Ungarn, de land som har innført "frie soner" og som allerede har forbudt dette indirekte gjennom den vage juridiske retorikk om at "markedsføring av homofili er forbudt", en så grell og lite gripelig definisjon at den kun må være ment for å totalt strupe og forvillede "fenomenet" som det der omtales.
Man kan sidestille dette med makt-diskrimineringen som pågår i Russland, der all informasjonen som ikke gagner eller underbygger propagaden og narrativene til Putin og hans hær skal forbys ved lov. Og lovene endres og tilpasses deretter. Slik er det i et autokratisk- diktaturvelde, menneskerett og- ytringsfriheten knebles i statsmaktens egne sure agenda.
I en rekke land er det forbudt å snakke positivt eller fremheve Lhbt + og bevegelsen. Likeså er det straffbart å bære regnbue-effekter som kan kobles til Pride eller lhbt + i en rekke land. Forfølgelse av slike miljø er gjeldende praksis i mange land.
For å avslutte med noen nyanserende fakta:
Det verserer en rekke påstander rundt de pågående og kommende Pride-arrangementene som krever tilsvar og nyanser.
Pride-saken har ikke som hensikt å "seksualisere" noen utenforstående.
Pride-saken krever ikke at alle skal delta i parader, symbolisere, flagge ut eller delta på arrangementer. Men man KAN gjøre det.
Pride-saken er ikke en "motegreie", det er snarere en livsviktig kamp for menneskeverd og menneskerett med et svært alvorlig historisk bakteppe.
Pride-saken er ikke farlig for noen, såfremt man tar egne selvstendige valg, noe man må ha tillit til at folk gjør.
Man støtter ikke bare Pride - bevegelsen og deres aktivister men også kampen for allmenn likeverd, menneskerett, frihet, inkludering og likestilling - for alle i samfunnet. Uansett legning og kjønn.
Jeg for min del som heterofil mann i 30-årene skal for 13. året på rad delta både i parader, på arrangementer og bidra på ulike måter og steder denne sommeren. Dette grunnet at man ønsker et samfunn der det skal være rom for alle, inkludering for alle og et samfunn der ingen skal diskrimineres, ekskluderes, mobbes, trues eller hetses på bakgrunn av legning, kjønn, sosial status, økonomi, ytre preferanser, diagnoser, eller livsutfordringer.
Ta del i sommer og bidra for å verne om menneskeretten, menneskeverdet, inkluderingsretten og sosialretten for samfunnets utsatte individer og miljø.
Dette er faktisk nå viktigere enn noengang kan jeg hevde.
Ønsker alle en fredelig, trygg, inkluderende og verdig Pride-sommer!
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal