Noen er fortvilet over manglende midler og flagger på halv stang, mens noen sier seg forsåvidt fornøyde i disse vanskelige tider. Vi i den frivillige redningstjenesten har blitt vant til å bli nedprioritert under budsjettforhandlingene; det er over 10 år siden de frivillige i redningstjenesten fikk et reelt løft gjennom statsbudsjettet. I den samme tiårsperioden har antall oppdrag vi rykker ut på økt betydelig. Likevel ser det ut at vi har blitt glemt i år også, av uforståelige grunner. Vår innsats blir forventet og tas som en selvfølge av det offentlige, da er det muligens lett å bli oversett når midlene skal tildeles. De som hvertfall ikke glemmer oss er de hundrevis av menneskene i nød som vi hjelper hvert år. Vi er mektig imponert og stolt over den innsatsen og kompetansen som vises på aksjoner, gjennom fellesskapet i den frivillige redningstjenesten, uansett vær og tid på døgnet!

De frivillige i redningstjenesten består av fantastiske dyktige mennesker som er i beredskap døgnet rundt 365 dager i året, ofte i kollisjon med jobb og familielivet. Vi rykker ikke ut bare for å være en hjelpende hånd til nødetatene når de trenger det, derimot er vi grunnmuren i den lokale beredskapen, med vår lokalkunnskap og raske responstid. Skader du deg på fjellet, er det vi som rykker ut. Iblant det også vi som kjører pasienten til sykehuset med vår hvite beredskapsambulanse for å avlaste en allerede presset ambulansetjeneste. Blir noen savnet og alarmen går, er det vi som rykker ut og ofte leder hele aksjonen, sammen med politi eller helse. Og når vi finner den savnede er vi utstyrt og drillet i å redde liv og få personen i trygghet. Vi vil tørre å påstå at vi leverer kvalitet hver gang, selv under pressede situasjoner, som eksempelvis rasene i Vistdalen hvor vi i ettertid har fått stor skryt over vår responstid og profesjonalitet. Slike hendelser kan vi forvente mer av i fremtiden og vi opplever allerede nå en økning i naturkatastrofer. Dette vil bli utfordrende for staten, øke forventningene til de frivillige og skape stor utrygghet for innbyggerne i vårt langstrakte land. Klimaendringene er et faktum og under de forferdelige leirskredene i Gjerdrum i 2020 ble det tydeliggjort at de frivillige er en essensiell del av både redningsarbeidet og håndteringen av mennesker i nød og krise. Det samme så vi under koronapandemien, hvor den frivillige redningstjenesten stilte opp med mye mannskap for å hjelpe til under denne krevende situasjonen. Frakt av pasienter, massevaksinering og ivaretakelse av menneskelige behov. Slike hendelser blir det mer av og i stor grad mer alvorlige!

Det er ikke mye vi ber om, utenom at regjeringen skal innse viktigheten av de frivillige i redningstjenesten – og nødvendigheten av å også styrke denne delen av beredskapen. Vi i Norsk Folkehjelp er heldige som har blant annet Gjensidigestiftelsen og Romsdals-Banken som titt og ofte gir oss midler til vårt livreddende arbeid. Det lokale næringslivet stiller også opp, noe som vi er utrolig takknemlige for. Men fortsatt må vi frivillige tilbringe hundrevis av timer som parkeringsvakter på arrangementer, med å rigge konsertområder, som vakter på ulike arrangement og med å selge andelodd for å få økonomien til å gå rundt. For min del synes jeg det er trivelig å kunne bistå lokalsamfunnet med å skape aktivitet, men det er noe som skurrer når en så viktig del av beredskapen, i så stor grad må finansieres av frivillig arbeid. Det som gjør det enda mer frustrerende er hvor enkelt det faktisk er å lette byrden på den frivillige redningstjenesten. Politikerne trenger ikke å gruble så mye heller, det har vi allerede gjort for dem!

Vi i Norsk Folkehjelp foreslår dette:

1: Øke statsstøtten til beredskapsorganisasjonene Kostnadene for å drive en beredskapsorganisasjon er mye høyere enn den årlige summen som kommer fra staten. Samtidig brukes vi frivillige i stadig flere redningsaksjoner i Norge, og bidrar nå i hver fjerde redningsaksjon i landet vårt. Økt statsstøtte vil gi oss mulighet til å vokse og bidra enda mer – med flere folk og bedre utstyr – når alarmen går.

2. Fritak for engangsavgift på redningskjøretøy og moms på utstyr. Redningsbiler er dyrt i innkjøp, og ofte har vi ikke råd til å investere i nyere og mer driftssikre biler. Man venter på neste reparasjon av den gamle bilen og det er en konstant kamp for at bilen skal være operativ. Klarer politikerne å fjerne engangsavgiftene på kjøretøy for redningstjenesten, vil det åpne en helt ny verden av muligheter for anskaffelse av kjøretøy, også mer miljøvennlige kjøretøy. Enkelt er det også for staten, det er snakk om noen få millioner i tapt inntekt. Riktig utstyr er en forutsetning for at vi skal klare å berge liv, for at mannskapene skal kunne være trygge på aksjon i all slags vær og i krevende terreng - og slikt utstyr er svært kostbart; bare en båre kan fort koste flere titalls tusen kroner. Momsrefusjon på slikt utstyr vil være av stor verdi for oss og en ubetydelig sum for regjeringa i statsbudsjettet.

3. Refusjon av tapt arbeidsinntekt for mannskap. Jeg og mine kollegaer må selv ta konsekvensene av tapt arbeidstid for å rykke ut på oppdrag. Det kan jo ikke være rettferdig? Totalberedskapskommisjonen peker på de samme tre tiltakene for den frivillige redningstjenesten, i sin utredning, for å styrke den nasjonale beredskapen. Vi håper dette ikke kommer frem som syting, for det er det virkelig ikke. Vi driver med det vi gjør fordi vi brenner for vårt engasjement og får mye ut av å være frivillig. Men inntil vårt arbeid blir anerkjent gjennom statsbudsjettet, må vi fortsatt selge andelodd og lokallaget sitte timesvis med søknadsskriving for å opprettholde lokal beredskap. En oppfordring til våre politikere nå som budsjettforhandlingene starter; hør på oss, hjelp oss å hjelpe andre og gjerne kjøp ett andelodd i samme slengen. Håvard Bævre Ellingsgård, frivillig i Norsk Folkehjelp Nesset. Øystein Nerland, sanitetsleder og frivillig i Norsk Folkehjelp Nesset

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal