Ikke minst er jeg takknemlig over å ha blitt kjent med så mange genuint gode og dyktige mennesker i ulike profesjoner. Disse menneskene utgjør maskineriet i livet vårt.
I media, i økonomiske rapporter og i innlegg på ulike fora omtales dette maskineriet på systemnivå samt også enkeltsaker gjerne på en negativ måte. Jeg har vært der selv. Kanskje jeg har blitt preget av mange år i helsetjenesten selv der jeg ser hvor langt mine kolleger strekker seg. På tross av trange budsjett.
For ja, på systemnivå bør mye endres og politikere og ledere må evne å sette behovene foran tallene. Men det er så lett å glemme at bak alle blodrøde tall og negativ omtale jobber det mennesker som hver dag gjør sitt beste for at livet til akkurat meg og mine og deg og dine skal være godt og verdt å leve.
Disse menneskene fortjener en stor takk!
Takk til deg i taxitjenesten som har full oversikt over når barna skal hit, dit eller en plass midt mellom. Du som tålmodig og smilende kjører presis til skolen hver dag og leverer hjem like presis om ettermiddagen. Takk til deg som sitter på grytidlig hver morgen og gjør skoleveien trygg og trivelig med småprat og praktisk hjelp med sekker, setebelter, gymutstyr og alskens pikkpakk. Du som tar imot flust av beskjeder i forbifarten og uten å nøle tar på deg å videreformidle. Uten deg hadde arbeidsdagen min vært mye kortere, dagene mye mer hektiske og dere ivaretar retten til skoleskyss på lik linje med andre barn.
Takk til alle dere på skolen.
Til deg assistent som møter i døra hver morgen og sprer humor. Du som bruker list til å snu en dårlig dag til en god dag. Du står der så stødig i hele følelsesspekteret fra kjærlighetssorg til sinneutbrudd og latterkrampe. Du som hjelper til med stort og smått gjennom hele dagen. Du som ikke vet om du har jobb i juni og som får marsipangris i julegave, men gir av hele deg. Uten deg hadde ikke barna hatt sjans. De hadde rett og slett ikke hatt nubbsjans.
Til deg lærer og spesialpedagog. Kunnskapsrike deg som vet akkurat hvordan du skal få mest mulig læring ut av en enhver situasjon. Du som ringer etter skoletid for å fortelle om hendelser sånn at jeg er mest mulig forberedt på hva som enn måtte komme. Du som tar viderutdanning, kurs eller leser deg opp for å være best mulig rustet til å møte akkurat mine barn. Du som får magi til å skje i klasserommet hver eneste dag. Dette innimellom årsplaner, ukeplaner, dagsplaner, ASK, IOP, foreldresamtaler, foreldremøter, ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter og dagsrapporter hjem om hvordan akkurat dagen idag har vært. Uten deg hadde barna sittet alene på et grupperom uten mulighet til å oppleve mestring, læringsglede og få sosial tilhørighet.
Ny studie: Barn og unge som bruker mye tid på nett, har også høyest trivsel
Takk til deg rektor som har full oversikt over absolutt alt og jobber lange dager for at barna skal få alt de har krav på.
Takk til deg inspektør som deltar på samarbeidsmøter, tar imot telefoner og organiserer. Gjerne med et smil og tårer i øynene når du prater om hvor glad du er for å få jobbe med denne gruppen barn.
Takk til deg rådgiver som hjelper til å huske på søknader som må underskrives og prosesser som skal gjennomgås med den største ro og trygghet.
Takk til deg helsesykepleier som småprater og venter i en halvtime på at barnet skal føle seg trygg nok til at du får sette vaksina selv om du egentlig har mange andre ting du skulle gjort.
Takk til deg vernepleier som sørger for at læringsmiljøet er optimalt. Du som jobber for å spre aksept for alle typer mennesker.
Takk til deg vaktmester som fikser og reparerer med et smil og takk til deg renholder som sørger for at skolen er trygg for disse ekstra sårbare elevene.
Til alle dere andre som jobber hver dag for at skoledagen skal bli god- takk!
Takk til alle dere i bo- og habiliteringstjenesten.
Til deg student som spør så fint om å få delta i utforming av pleieplaner og møter. Du er fremtiden og vi er glad for å ha deg der.
De er fjerde generasjon i villaen fra 1924: – Vi ser jo nå at det har vært en veldig smart investering
Til deg som drar fra egen familie for å passe på min og jobber tidlig, sent, natt, helg, påske og jul når alle andre har fri. Du er uvurderlig. Du er familie. Du er den gode bestemora når det trengs en trygg armkrok. Du er den snille storesøstra når det trengs å prates om gutter. Du er den kule onkelen som tøyser og tuller. Du er den litt strenge mammaen som holder ting stramt i tøylene sånn at hverdagen skal fungere. Du er fagpersonen som koordinerer, som utformer tiltak og som dekker alle livets behov. Du som følger for å ta siste farvel med familie, som deltar på idrettsarrengementer sammen og jubler høylytt når barnet klatrer høyrere enn noengang i klatreveggen. Uten deg hadde ikke min hverdag gått opp og du gir meg muligheten til å leve litt mer. Til å få et pusterom uten dårlig samvittighet. Uten deg hadde ikke søsken hatt mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og ha venner på besøk. Uten deg hadde ikke mine barn fått den oppfølgingen de fortjener og har behov for.
Takk til deg i kommune og fylkeskommune som rådgir om søknader, som svarer ut om rettigheter, ledsagerbevis, stønader og alskens små og store spørsmål. Du som i en verden av stadig nye endringer i organisering ikke lar deg vippe av pinnen.
Takk til deg i PPT som observerer, vurderer, samtaler og fatter vedtak. Du som er vår advokat og jobber for at barna skal få det de trenger av ressurser.
Takk til deg fysioterapeut, til deg logoped og til deg ergoterapeut. Du gir barna mest mulig like muligheter som andre barn, streber etter fastsatte mål og vet akkurat hvilke hjelpemidler akkurat mine barn har behov for. Du ser ørsmå forbedringer som ingen andre ser og tryller frem resultater.
Takk til deg lege, til deg bioingeniør, til deg sykepleier, til deg radiograf og til deg sekretær, hjelpepleier og assistent. Du som streber etter å gi trygghet i utrygge situasjoner på sykehus, legevakt og legekontor. Som lar oss gjøre ting på vår måte men likevel får til et samarbeid og får prosedyrer gjennomført.
Takk! Du er viktig, du betyr mye for oss og jeg er veldig takknemlig for at nettopp du er en del av vårt store maskineri!
Familien reiste på interrail i tre uker: – Etter én uke følte vi at vi hadde sett utrolig mye
Deler på jorda
Slektsforskeren i «Ukjent arving» forklarer: Fire steg for å finne ukjente familiemedlemmer
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal