Lekser i Molde kommune

Molde kommune vedtok i 2021 at lekser skal brukes i opplæringen. Dette er problematisk, fordi kommuner ikke har hjemmel for å pålegge skoler å gi lekser, hverken i læreplan eller forskrift til opplæringsloven (NOU 2019: 23). MDG fikk da flertall for at Moldeskolen skal være «leksebevisst». Det innebærer at lekser skal vekke interesse hos elevene, at de forstår godt hva de skal gjøre (UDIR, 2021), at skolene legger til rette for kritisk refleksjon over felles leksepraksis, at de er tilpasset elevenes forutsetninger og kan begrunnes pedagogisk (Holte, 2018). Vi kjenner imidlertid ikke til hvordan leksepraksisen har endret seg etter 2021.

Hva har andre kommuner gjort?

Moss kommune vedtok i fjor at samtlige skoler skulle bli leksefrie. Dette kom noe overraskende på skolene, forståelig nok med en viss motstand på grunn av lite medvirkning i forkant. I ettertid viser følgeforskning uansett interessante funn fra skolenes nye hverdag uten lekser; elevene er sterkere motivert for skole, det jobbes fortsatt med skolearbeid i fritiden, flere familier har fått færre konflikter heime og elevene opplever redusert stress i hverdagen (Høgskolen i Østfold, 2023). Trondheim kommune har prøvd ut leksefrie skoler i en egen pilot, og resultatene viser blant annet økt motivasjon for læring og et lavere konfliktnivå i familien (NTNU, 2021).

Nyere forskning om effekter av lekser

Lekser kan fungere godt for mange elever og familier. Samtidig, om vi gløtter til nyere forskning på en del av dagens leksepraksis, er ikke bildet lenger uproblematisk. Lekser har eksempelvis lite eller ingen effekt for prestasjoner på småtrinnet (Cooper, 2006; Hattie, 2008), og i klasser med lekser er det større ulikhet i prestasjoner enn i leksefrie klasser (Rønning, 2010). Videre kan motivasjon for læring og gode arbeidsvaner reduseres (Cooper, 2006; Klette, 2007; NTNU, 2021). Mange foreldre klarer ikke støtte barna når lekser gjøres på Ipad (FUG, 2022), og opplever lekser som problematisk med mye krangling» (OsloMet, 16.06.21).

Lærerens metodefrihet og familienes hverdag

Et argument mot at skoleeier skal gå inn i skolenes leksepraksis, er at lekser er del av lærerens metodefrihet. Det er helt riktig. Samtidig kan en hevde at lekser er mer enn en metode, fordi lekser gjøres heime hos barna, og derfor ofte påvirker familielivet og barns rett til fritid. Det er derfor også et familiepolitisk spørsmål: Hvordan legger vi til rette for barns rett til fritid, kvile og et familieliv som bidrar til økt livskvalitet?

Et spørsmål om folkehelse?

Ungdataundersøkelsen i 2020 viste at 20% av barn og unge i Molde kommune opplever høye nivå av stress, noe som vi vet gir en sårbarhet for senere utvikling av depresjon og angst. Elevene våre sier selv at lekser er en del av dette bildet. Altså har bruken av lekser betydning for arbeidet vårt med folkehelse, i og med at dette tilsvarer hundrevis av de omtrent 3.800 elevene i Moldeskolen, og involverer mange foreldre. Med en kombinasjon av økt foreldreansvar med lite opplevelse av meningsfulle lekser, lite motiverende og tilpassede lekser og vanskelige arbeidsforhold heime, står kommunen i fare for å reprodusere sosial ulikhet – i motsetning til det vi ønsker å oppnå i samfunnsmålet vårt om å «hindre utenforskap og motivere for videre utdanning».

En bred involvering viktig

MDG ønsker at kommunestyret som skoleeier legger til rette for en bred politisk samtale det neste året om hva leksebevissthet kan bety i praksis, hvorvidt de yngste barna på småtrinnet bør ha en leksefri hverdag og hvordan et skole- heim samarbeid uten lekser kan se ut, som samtidig motiverer barn for læring i en ny tid. Forslagene legges fram for kommunestyret i morgen, og kan leses her i sin helhet.

Kilder:

  • Rønning, M. (2010). Homework and pupil achievement in Norway: Evidence from TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study). SSB – Statistisk Sentralbyrå.

  • Molde kommune (2021). Kommuneplanens samfunnsmål, 2021-2031.

  • FUG (2022). Digitalisering i skolen. Foreldreundersøkelse, mai 2022. Foreldreutvalget for grunnopplæringen.

  • UDIR (06.04.21). «Lekser – hva bør skolen tenke på». Artikkel av Utdanningsdirektoratet.

  • Holte, K. (2018). «Fire kjennetegn på en leksebevisst skole», i tidsskriftet Utdanningsforskning/Høgskolen i Østfold.

  • Holte, K. & Frostad, P. (2023). Foreløpige resultater fra undersøkelser av leksefrie skoler i Moss.

  • NTNU (2021). IPLs rapportserie, nr. 3/2021. Til lags åt alle kan ingen gjera – en rapport om prosjektet Lekser i skolen i Trondheim.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal