Disse attraksjonene må dyrkes, ivaretas og utvikles videre til glede for byens borgere og framtidige generasjoner. De opprinnelige eierne av Retiro (rikfolk fra Kristiansund) hentet inspirasjon fra Retiroparken i Madrid når de skulle anlegge sin hage. Selve parken, slik den framstod, var nasjonalt kjent. Byggene og parken er forsømt av dagens eiere. Dette er kritikkverdig. Nå er det bare skogen igjen, og den benyttes flittig. Ordet Retiro er hentet fra engelsk og betyr å trekke seg tilbake (for å nyte stedet og tilværelsen). Retiroskogen representerer et stort biologisk artsmangfold. Her lever dyr, fugler, fisk, innsekter osv. Dette er det viktig å være klar over, og det gir gode livsopplevelser for brukerne av skogen.

I det følgende vil jeg gjøre noen betraktninger om det faglige arbeidet som er utført fra kommunens administrasjon knyttet til reguleringssaken. Etter noen år som rådmann/kdir i noen kommuner, har jeg noen synpunkter til saken om regulering av Retiroområdet. De folkevalgte er prisgitt den fagkompetansen som administrasjon besitter til enhver tid.

Den 28. august fikk Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø saken om detaljregulering av Retiro til behandling, før den ble sendt til høring og offentlig ettersyn. Hadde jeg vært kommunedirektør, hadde ikke saken sluppet igjennom. Jeg hadde sendt kommunalsjef og saksbehandler hjem – hjem for å reflektere over sitt oppdrag som fagledere, gitt de i beskjed om å lese og forstå lovgivers hensyn bak naturmangfoldloven, ved å lese lovforarbeidene (Ot. prp 52), plan- og bygningsloven, og folkehelseloven. Men det viktigste av alt, å forstå at deres administrative oppdrag handler om at samfunnsinteressene alltid skal gå foran private utbyggere/tiltakshavere individuelle ønsker, ved interessekonflikter.

Frank Westad Foto: Katharina Hovde

Saksbehandlingen

I saken virker det som administrasjon har en instrumentell tilnærming til kravene i nevnte lover. De er ikke i nærheten av å drøfte og «se» de juridiske momentene i saken og vise forståelse for de legislative hensyn bak nevnte lover. Alt tyder på at boligbygging i Retiroskogen vil være i strid med intensjonene i naturmangfoldloven. Formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven er: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Formålsbestemmelsen i naturmangfoldloven: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Videre minne om formålsbestemmelsen i folkehelseloven: Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling lanserte begrepet bærekraftig utvikling - «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Mennesker er avhengig av et velfungerende økosystem med et variert naturmangfold. Det er etter hvert blitt klart at vi står overfor en naturkrise, hvor det skjer tap av naturmangfold over hele verden. Den viktigste grunnen til dette er arealendringer gjennom nedbygging av naturområder som brukes til veier, boliger, næringsarealer eller landbruk. Kommuner gjør ikke gode nok vurderinger knyttet til naturmangfold ved omdisponering av areal, og dermed bidrar til en nedgang i naturmangfoldet. Dette er tilfellet slik planforslaget er på Retiro. Lovgiver sier gjennom naturmangfoldloven at det skal gjøres gode og helhetlige vurderinger og man skal bruke et føre-var prinsipp for å unngå skade på naturmangfoldet. Alt skal vektes til fordel for naturmangfold. I Retiroplanen er hensynet til utbygger og utbygging vektet viktigere enn allmennhetens behov for rekreasjon og ivareta naturmangfold. Det er feil lovforståelse av Molde kommune. Det er også i strid med internasjonale og nasjonale føringer for å ivareta naturmangfoldet. Det vises til sak for Sivilombudet (2018) Manglende vurdering av naturmangfoldloven i plansak. 2018/1219.

Nærmere om saksbehandlingen

Administrasjonen i Molde burde ha kurset seg i saksbehandling. Saken som ble sendt til politisk behandling, var ikke forsvarlig saksbehandlet. Det er i saken trukket fram ulike tema (naturmangfold, folkehelse, barn og unge, innspill fra publikum, klimapåvirkning). En seriøs saksbehandling innebærer først å foreta en vekting mellom temaene. Hvilket tema er viktigst for samfunnet? Deretter vekte momenter opp mot utbygging i skogen. Er behovet for nye tomter så presserende at det skal gå foran de ulike temaene som belyses faglig? Foreligger det alternative tomter? Hvilken betydning skal kvaliteten på tomten ha? Hvordan skal trafikksituasjonen løses, tilkomst, sikkerhet osv?

Alt tyder på at det er noen som har bestemt at boligbygging skal skje, uansett, og at saksbehandlingen må tilpasses dette. Saken handler i alt det vesentlig om å drøfte boligbygging opp mot momentene som er nevnt ovenfor, hvert moment for seg og samlet.

Under punktet interessekonflikter (de ulike temaene) kan oppsummeres kortfattet fra saken:

Kulturminner/kulturmiljø: her sies det at boligbygging er negativt.

Friluftsliv/folkehelse: utbygging påvirker dette negativt.

Barn/unge: negativt for de interessene.

Natur/artsmangfold: negativt for miljøet.

Trafikk: ikke løst og avklart.

Innspill fra innbyggerne: alle er negative til boligbygging og ødelegging av skogen.

Det kan nevnes at under klimakonsekvenser så nevnes at bevaring av skogen er positivt for miljøet. Her burde det ha blitt nevnt at dersom en hogger ned 25 % av skogen vil det være uheldig for CO2 fangsten (store trær tar opp mye CO2).

Disse ovennevnte temaene er ikke nærmere vurdert og drøftet i saken. Saksbehandler har altså ikke drøftet hvilken betydning «funnene» fra de ulike temaene skal ha. Det er ikke konkludert for hvert tema opp mot utbygging. Er det nok at det er uheldig for naturmangfoldet, er det nok isolert sett at nok at det er uheldig for folkehelsen? Samlet sett er det mer enn nok for å utelukke boligbygging fra reguleringsplanen.

Oppsummert kan det hevdes eksplisitt at saksbehandling knyttet til reguleringsplanen er selvmotsigende, mangler drøfting knyttet til intensjoner i flere lover og vekting, samt logisk konklusjon.  Saksbehandlingen er faglig uforsvarlig! Det er på det rene at boligbygging burde ha vært fjernet fra reguleringsplanen allerede før saken kom til politisk behandling.

Et slikt nivå på saksbehandlingen i kommuneadministrasjonen vil påvirke de folkevalgte, og over tid svekke byen og omdømmet. Det kan således bli mindre attraktivt å bo og å flytte til Molde.

Boligbygging med tilhørende veiadkomst vil ødelegge Retiroskogen, og båndlegge området for all framtid (irreversibel handling). Dette vil legge beslag på nesten 25 % av skogen. Veiadkomsten i nord vil ødelegge mye av opplevelsen av å besøke og bruke skogen. Dette destruktive forslaget fra administrasjonen og utvalget kan sammenlignes med at nyeste del av Sjøfronten rives fordi det skal bygges et hotell der, eller at det bygges boliger på marken over badeplassen i Kringstad. Tomt på et flatt område, mellom høye trær – en skog og en fotballbane, uten utsikt og dårlige solforhold, er en dårlig arealfaglig løsning, og lite attraktiv. En vei inn til området i nord vil være til sjenanse for naboene.  Det må også nevnes at det er ikke et prekært behov for boliger eller nye tomter i Molde. Det er uansett alternative tomter av mye bedre bokvalitet. Når det gjelder boliger for 7 med nedsatt funksjonsevne, så foreligger det to godt egnede tomter i nærområdet til Retiro og Tøndergård. Den ene på Knausen, Nøisomhedvegen 14, gnr. 28 bnr. 1, stor 7 dekar, eid av Torstykket Molde AS. Det andre tomten ligger ved Nøisomhedvegen gnr. 29 bnr. 651, stor 5,8 dekar, eid av Molde kommune.

Det bør stilles krav til utbyggingen av E 139. Veien bør veien legges under lokk forbi Retiro, slik at badeparken, båthavnen og skogen/parken blir slått sammen til et fantastisk område for rekreasjon og aktivitet. Videre bør det stilles krav om at tilkomst til Lubbenes må skje fra E 39, slik at det ikke blir behov for ny vei gjennom Retiroskogen.

Rødt, SV og MDG har klart gitt uttrykk for forståelse av det å være Moldepatriot. De har tatt klart avstand fra å ødelegge et viktig symbol for Molde by.

Jeg håper at denne viktige saken blir underlagt en faglig forsvarlig saksbehandling (tverrfaglig og med sidemannskontroll) før den skal til endelig politisk behandling. Statsforvalter kan jo se på saken av eget initiativ.

Det er utenkelig med boligbygging i Retiroskogen!

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal