Slik tenking har vi ikke råd til, svarer ledende politikere i Molde kommune. Derfor øker vi belastninga på det forebyggende, frivillige arbeidet med 11-12 % siste to år (les økt bane- og halleie), sier de samme politikerne med sine handlinger. Ord er null, handling gull, som kjent.

I tillegg varsles gjennomgang av tilskuddsordninger med lupe. Betyr det at det nå legges opp til å skjære i begge ender? Hvor blir det av det lange blikket, som handler om forebygging og sosial bærekraft? Hva med å løfte blikket og ta politisk lederskap framfor politisk abdikasjon og dilting etter administrasjonen?

Idretten i Norge utgjør ca en fjerdedel av frivillig sektor, og kan legge fram følgende samfunnsregnskap:

·       Verdien av idrettens frivillige innsats i 2021 er beregnet til om lag 17,2 milliarder nok

·       Verdien av samfunnets samlede investeringer i idrett, inkludert idrettens frivillige innsats, er 41 milliarder nok

o   Av dette kommer 5 milliarder fra staten (i det vesentlige spillemidler), 6 milliarder fra kommuner og fylkeskommuner og 30 milliarder fra idretten selv, inkludert verdien av dugnad

o   Idrettens samfunnsregnskap totalt viser altså en verdi tilsvarende 41 mrd nok, intern finansiering utgjør > 70 %

Øvrig frivillig sektor kan helt sikkert legge fram et samfunnsregnskap som i det minste gir en tredobling av denne formidable innsatsen. Brutt ned på kommunalt nivå leverer idretten i Molde en årlig, frivillig innsats tilsvarende 100 millioner nok. Hele frivillig sektor i Molde leverer det tredobbelte, minst.

Hvem er disse frivillige? Det er ledere, trenere, lagledere, dugnadsansvarlige, so me ansvarlige, kioskansvarlige, miljøansvarlige, transportansvarlige etc – mennesker med et enormt samfunnsengasjement, gutter og jenter, herrer og damer, unge, voksne, eldre. Disse fortjener stimulans i form av tilrettelegging, ikke reduserte rammevilkår som gjør det enda vanskeligere å beholde og rekruttere frivillige.

For å sitere Molde kommunes vedtatte samfunnsplan, som har et 10 års perspektiv:

«Molde kommune står ovanfor mange komplekse samfunnsutfordringar og knappheit på ressursar. I dette krysspresset skal vi utvikle framtidas løysingar. Komplekse utfordringar blir best løyst ved å tenke heilskapleg, bruke samarbeid som drivkraft og ta alle moglege ressursar i bruk. Likeverdig og heilskapleg samskaping med innbyggarar, organisasjonar og næringsliv utløyser både tidsressursar, kapital og kunnskap som ellers ikkje blir aktivert.»

Når den politiske dagsorden har som premiss økte kostnader for frivillig sektor på den ene sida og reduksjon av tilskudd på den andre sida, er det kortsiktige perspektivet et klart brudd på premisser, visjon og overordna mål i vedtatt samfunnsplan.

Dette er ikke god samskaping, et annet honnørord i samfunnsplanen. Samskaping/samhandling er fornuftig både på kort og lang sikt, god samhandling mellom offentlig og frivillig er like viktig som samhandling/samskaping mellom offentlig og marked (les næringslivet).

Vi må bryte reparasjonssamfunnets vonde sirkel, der prisen på lang sikt er uendelige reparasjonskostnader for samfunnet. Forebyggingsperspektivet må løftes fram som det bærende prinsippet både på kort og lang sikt, slik perspektivet er i vedtatt samfunnsplan.

Hverken mer eller mindre, så enkelt og så vanskelig..

Rune Sjåholm, aktiv borger og aktivist.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal