Jeg ventet en reaksjon fra Molde Høyre med utfyllende informasjon om hva partiet konkret står for lokalt. Da Rødt i sin tid foreslo å avslutte, og heller reversere nedleggelsen av sjukeheimsplasser, fikk partiet støtte bare av Ap og FrP, og blei nedstemt. Det kan tolkes slik at alle andre parti ikke har noe syn for sjukeheimskapasitetens betydning i eldreomsorga, i alle fall ikke erkjennelse av hvor viktig den er.

Nå kan en lese Molde Høyres innlegg om eldreomsorga i Rbnett. Det er ei ordrik framstilling av komponentene i eldreomsorga der en kan få inntrykk av at alle tiltak er likeverdige. Nok sjukeheimskapasitet blir ikke framhevet som det viktigste for at eldreomsorga kan fungere optimalt.

Omsorgsboliger og sjukeheimsplasser kan bli oppfattet som likeverdige, men omsorgsboliger er ikke institusjoner, og er ikke underlagt helselovgivning. Politikerne synes ikke å ha oppfattet dette, noe som er årsak til skeivutviklinga.

Helseutvalget i Pensjonistforbundet Møre og Romsdal gjorde i 2007 og 2010 undersøkelser av eldreomsorga i alle kommuner i fylket. På tre år var det en tilvekst av 3 sjukeheimsplasser, mens omsorgsboliger hadde økt med 647 enheter, altså over 200 ganger så mange, men dette hadde ikke ført til bedring av situasjonen. Dette burde en lære av. I tidsrommet 1997 - 2007 gikk også 63 % av nye omsorgsboliger med til å erstatte 874 aldersheimsplasser som kanskje var like bra bofellesskap for eldre.

Norsk Sykepleierforbund la i  april 2011 fram en rapport som viste at 22 % i heimebasert omsorg hadde bruk for sjukeheimsplass for ulike formål. Sjøl om dette ikke angir kapasitet, sier det noe om behovet for sjukeheimsplasser. Rapporten mente kommunene hadde for liten kapasitet og for lav kompetanse til å gi de sjukeste et verdig og godt tilbud, og dårligst i de største kommunene.

Hva kan politikerne lære av? Hva kan vi vente oss av konkret innsats for utvikling av eldreomsorga fra politiske parti i Molde? Er det forståelse for at nok sjukeheimsplasser er nødvendig for at eldreomsorga skal fungere optimalt, og er de villige til å prioritere dette?

For eldre er det viktig å gi til kjenne sine behov og ønsker både overfor administrasjon og politisk ansvarlige. Like viktig er det at pårørende med tyngende omsorg sier fra, også i det offentlige rom. Helseutvalgets undersøkelser i 2007 og 2010 førte til ei pressemelding om undersøkelse av omsorga for eldre i kommunene på områda sjukeheimskapasitet og bruk, frivillig virksomhet, forebyggende virksomhet og tiltak ved innføring av Samhandlingsreforma. Undersøkelsen viste at samla sjukeheimskapasitet ikke hadde økt siste 2 år. Det var ikke gjort nok for å møte intensjonen i Samhandlingsreforma. Kommunene hadde undervurdert sjukeheimsbehovet og svekka evnen til samhandling. Helseforetaket hadde redusert rehabiliteringskapasiteten.

Med bakgrunn i undersøkelsen stilte Helseutvalget følgende spørsmål: 1. Får pasientene tilstrekkelig rehabiliteringstilbud i Helseforetaket i påvente av at kommunen skal ta over ? 2. Hvilke tilbud får pasientene som utskrives til kommunen med behov for videre behandling og rehabilitering, og hva betyr dårlig sjukeheimsdekning i denne sammenheng ? 3. Hvilke konsekvenser har dette for gjenvinning av funksjonsevne og pasientens framtidige sjølstendighet og livskvalitet ? 4. Er det i det hele tatt mulig å oppfylle verdighetsgaranti og kvalitetsgaranti der kapasitet for ulike tiltak er avgjørende ?

De samme spørsmål kan med rette stilles i dag, og de stilles til alle politisk ansvarlige etter valget.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal