På gater og streder finner vi listekandidater fra de forskjellige politiske partier som med velformulerte programmer i handa, ønsker en prat med velgerne. La vi ta den praten.

Som kjent, er den økonomiske situasjon vanskelig i de fleste kommuner og fylkeskommuner. I kampen om kronene, vil den første delen av kaka være prioritert for betjening av gjeld. Samlet sett i Norge, ligger kommunenes gjeldsbelastning langt over det som er anbefalt som forsvarlig. I vår egen kommune Molde, er netto lånegjeld i følge vedtatt økonomiplan for 2024, på mer enn av 4 mrd. kroner noe som er langt over det som er anbefalt. Etter hvert som rentenivået i Norge normaliserer seg, kan kravet til nedbetaling av Molde kommunes gjeld øke fra budsjettert 171 mill, til ca. 250 mill. Detter en penger som må ut før fordeling til de gode lovpålagte tjenester til innbyggerne kan starte. Når vi da vet at vi i dag leter ett nær 100 mill for å få dagens drift før rentehevning i balanse, blir jobben som de fremtidige politikere går inn i, relativt tøff. Hvis Erna Solberg skulle komme til makten i 2025, blir det enda vanskeligere. Offentlige utgifter skal ned, sier Erna.

I samtalene som nå vil komme blir mange spørsmål relatert til kommunesektorens lovpålagte plikt overfor innbyggerne reist.

  • Et fylkesvegnett på randen til å kollapse er alvorlig for vårt næringsliv. Hva er planen?

  • Folkehelsearbeidet og tannpleie – hvordan oppfylle lovfestet plikt til barn og eldre der de bor?

  • Barnehage og skole – hvordan oppfylle lovens krav og politikernes ønske med dagens rammer?

  • Med et sterkt økende antall eldre og syke i vårt samfunn; Hvordan klare forpliktelsene innen Pleie- og omsorg, velferd og kultur?

Å leve godt også på landsbygda, er et tema som helt sikkert vil komme opp i valgkampen. I vår moderne og digitaliserte tid, møter vi ofte at viktige funksjoner som innbyggerne er avhengige av, og som kommunesektoren har plikt til å gi innbyggerne, blir sentralisert. Det blir hevdet at en sentralisering vil spare samfunnet for store utgifter og gjøre tjenestene bedre og mer anvendelige for brukeren. De kan jo utføre den fra godstolen. Er det slik at de som hevder dette, tror på de de sier, eller er det et ledd i en pålagt sniksentralisering? Er de ikke kjent med at det fremdeles er ca. 500.000 norske borgere som ikke er på de digitale plattformer? Dette må de som ønsker å bli politikere forberede svar på.

Et annet område som blir omtalt både fra politisk og administrativt hold, er viktigheten av å ta vare på matjorda. Som kjent ligger matjorda for det aller meste, på landsbygda og for at denne skal kunne holdes i produksjon, må noen bo der og drive joda. Landsbygda må bli prioritert for utvikling på en slik måte at også andre enn bonden, kan bli invitert til å bygge og bo på landsbygda. Det må være attraktivt å komme til landsbygda, det skal være levelig på landsbygda og da må de mest elementære tilbud som barnehage, skole og butikk være på plass. Skal det være mulig trengs det noen produktive  utover de som driver jordbruket. Jeg skal ikke utdype det som den kjente personen Victor Norman har sagt om dette, bare si meg enig med han i at hvis ikke noe drastisk blir gjort snart, blir det ikke lenge før landsbygda er en kirkegård. (og med mine ord; som blir besøkt når det er behov for blomster og vann).

2. Spørsmål i denne sammenheng som de kommende politikere kan komme til å få er følgende:

  • Ønsker du som kommende politiker å jobbe for at livsvilkårene på landsbygda blir tatt på alvor?

  • I tilfelle du ønsker utvikling på landsbygda; Hva vil du gjøre for å legge til rette for at nødvendig vekst kan skje?

Vi som innbyggere skal bry oss med det som skjer og i valgkampen har vi en fin mulighet.

Lykke til og fortsatt god sommer.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal