Kjære Sivert Bjørnstad, takk for ditt engasjerte innspill om kjønnsbalanse i norske styrer.

Du uttrykker skepsis til å løse likestilling gjennom Stortingets "vedtaksklubbe" og trekker paralleller til å vedta bort fattigdom.

Fra i år er det vedtatt at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40% kjønnsbalanse i styret. Det vil omfatte ca 20 000 selskaper. Du skriver: «Det blir for enkelt å tro at likestilling løses gjennom å slå med vedtaksklubben i Stortinget. Med den logikken kan man vedta forbud mot fattigdom i Stortinget og smile stolt over at nok et samfunnsproblem er løst. Den lave kvinneandelen kommer av noe, enten det er holdninger, rekruttering, kultur etc., og disse utfordringene fordufter ikke bare fordi man fatter et vedtak i Stortinget.»

Det er viktige poeng, og kritisk tenkning rundt slike vedtak er nødvendig. Og heldigvis, har vi mye forskning som trygger dine bekymringer rundt dette, så du kan sove godt på natta og bruke tiden din som Stortingspolitiker til å drive frem positive endringer samfunnet.

20 års forskning viser at det går helt fint

For 20 år siden vedtok Stortinget at børsnoterte selskaper måtte ha minst 40 prosent kvinner i styrene, en avgjørelse som vekket sterk debatt. Det ble ett rabalder uten sidestykke. Menn i posisjon fryktet å dra inn kvinner i styrerommet. For hva ville skje? Men slapp helt av. Å ha kvinner inn i styrerommet er ikke som å slippe reven inn i hønsegården. All forskning sier at det gikk helt fint. Frykten var at lønnsomheten og verdien til selskapene skulle synke. De gjorde ikke det.

I følge forsker professor Karin Thorburn ved NHH, fant de ingen forskjeller i driftsresultat over tid. «Den pålagte kvinnekvoten hadde ingen innvirkning på verdiutviklingen.» sier hun. Kjønnsmangfold i styrene hadde altså ingen reell innvirkning på selskapenes lønnsomhet. Med andre ord, ting var uanfektet. Altså ratio 1 til 1. Jeg vil velge å kalle det likestilt. Verden raste ikke, og børsen står fortsatt. Kvinner har bevist at de er like kompetente som menn, noe som i utgangspunktet ikke burde være en overraskelse.

Mangfold er bra for business

Mangfold i perspektiv og erfaring er faktisk bra for business. Å ha ulike representanter med ulikt syn inn i ett styre, gir ulike perspektiver og er en katalysator for innovasjon.

Og du har hadde flere bekymringer. Du beskriver frykt for å bli tvunget til å kvotere inn kvinner uten kompetanse. Og heldigvis, er det jo forsket på akkurat det også.

Hva var effekten av en lov som krevde økt kvinneandel, og hva skjedde om erfarne menn ble byttet ut med uerfarne kvinner? Vel, ifølge forskningen fra NHH, viste det seg at kvinnene som kom inn, ofte hadde mindre toppledererfaring sammenlignet med sine mannlige kolleger. Men interessant nok var det mennene med minst erfaring som oftest ble byttet ut for å gjøre plass til disse kvinnene. Resultatet?

Den samlede erfaringen i styret forble omtrent den samme. Same same, bøtt different.

Dette antyder at selv om individuelle erfaringer kan variere, opprettholdt styrene ett jevnt kvalifikasjonsnivå og kunne fortsatt gi verdifull veiledning og innsikt.

For det handler ikke bare om antall i kvotering, men om å skape et mer likestilt samfunn der kompetanse vektlegges fremfor kjønn.

Vedtak kan og bør fungere sammen med større strategier for å endre holdninger og kulturer. Kvinnelige ledere bringer nye perspektiver og erfaringer som kan være uvurderlige for enhver organisasjon. Ved å ha en balansert representasjon av kjønn i styrer, kan organisasjoner dra nytte av en bredere og mer variert forståelse. Å sette både unge og eldre kvinner i styret gir bedrifter en dynamisk blanding av erfaring og friske ideer. Ja, det er viktig å anerkjenne potensielle risikoer, men fordelene og intensjonen bak loven om kjønnsbalanse må ikke overses.

Så, mens du sitter der med bekymringene dine, tenk på dette: Verden endrer seg, og du gjør klokt av å henge deg med i dansen.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal