Ny kommunestruktur i Molderegionen
I juni 2014 vedtok et bredt stortingsflertall regjeringens prinsipper for en ny kommunereform. Kommunestrukturen i Norge har i all hovedsak vært uendret siden den forrige reformen ble gjennomført i 1964. I løpet av disse 50 årene har samfunnet endret seg dramatisk. Kommunene har fått stadig flere og mer komplekse oppgaver. Utviklingen i driftsrammene for Molde kommune dokumenterer kommunenes økte ansvar og stadig nye oppgaver. I 1964 var på driftsrammene på 25 mill kroner, og i det vedtatte budsjettet for 2016 er rammene økt til 1.525 mill kroner! Samferdselsløsningene har endret seg og nye IKT løsninger erstatter behovet for besøk på rådhuset. Kommunalminister Jan Tore Sanner uttrykte begrunnelsen for kommunereformen ganske treffende: «Vi gjør ikke dette for å forandre kommune-Norge, men fordi Norge har endret seg i løpet av disse 50 årene». Og endringstakten øker. Det har skjedd mer de siste 15 årene enn de foregående 35. Tror vi dagens kommunestruktur er egnet til å møte kravene i 2025?
Romsdal Regionråd
Kommunene Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Nesset, Rauma, Vestnes og Molde har i mange år samarbeidet tett i ROR, Romsdal Regionråd. Mer enn 100 ulike interkommunale samarbeidsordninger hadde etter hvert blitt etablert. I 2011 erkjente vi at det var et behov for en vurdering av det omfattende samarbeidet, og det ble bestilt en ekstern analyse av NIVI Analyse, kanskje Norges fremste fagmiljø innenfor kommunal sektor. Rapporten var tydelig. Molderegionen var norgesmester i interkommunalt samarbeid; Molde kommune hadde alene mer enn 50 ulike samarbeidsordninger med en eller flere kommuner i regionen! Men samarbeidet var ifølge NIVI analyse fragmentert organisatorisk og geografisk og lite strategisk. Rapporten ble tatt på alvor, og regionrådet vedtok å strukturere samarbeidet på en ny måte. Det betyr at vi i Molderegionen allerede i 2012/13 var i gang med arbeidet for en ny struktur for samarbeidet og også en mulig ny kommunestruktur.
Regjeringens og stortingets overordnede mål med kommunereformen er:
Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Bærekraftige og robuste kommuner
Styrket lokaldemokrati
Alle kommunene har fått et utredningsansvar for å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene må ha fattet vedtak innen 1. juli 2016.
I vår region har arbeidet allerede pågått over flere år. Vi har vært opptatt av å få frem et solid faktagrunnlag for å sikre et godt beslutningsunderlag både for regionrådet, men primært for den enkelte kommune. Telemarksforskning har levert 4 delrapporter om samfunnsutvikling, økonomi, tjenesteyting og lokaldemokrati. I tillegg har de levert en sluttrapport som oppsummerer fordeler og ulemper knyttet til 12 ulike kommunestrukturalternativer. Alle rapportene er tilgjengelige på ROR sine hjemmesider.
Felles bo- og arbeidsmarkedsregion
Telemarksforskning sin anbefaling er at kommunene på Romsdalshalvøya dvs. Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Gjemnes, Nesset og Molde etablerer en ny kommune med i overkant av 50.000 innbyggere. Hovedbegrunnelsen er at dette alternativet utgjør en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, noe som er et viktig mål i kommunereformen. Innpendlingen til Molde er meget høy, og sterkt økende. De siste årene har de fleste nye arbeidsplassene i Molderegionen blitt etablert i Molde. i perioden 2005-2014 er det etablert mer enn 3.000 nye arbeidsplasser, og i 2014 ble det skapt 554 nye jobber i Molde. Det pendler nå ca 6.000 arbeidstakere inn til Molde fra nabokommunene hver dag, og fra Fræna pendler det inn mer enn 1.600 arbeidstakere hver dag. Nesten hver 3. arbeidstaker i Fræna arbeider i Molde. Mellom 20 og 30 % av arbeidstakerne i Aukra, Eide, Gjemnes og Nesset arbeider i Molde og fra Midsund litt over 15 %. Er det ikke fornuftig at alle disse pendlerne bør få demokratisk innflytelse i sin arbeidskommune og ikke bare i sin bostedskommune?
Effektiv drift
Telemarksforskning har vurdert potensialet for mer effektiv drift av en ny kommune. Ved å forutsette at en ny, felles kommune kan operere med en administrasjonskostnad per innbygger på samme nivå som Molde kommune, ligger det en årlig besparelse på 47 mill kroner bare innenfor administrative tjenester. En tjenestesektor på nivå med gjennomsnittskommunen gir en årlig besparelse på 63 mill kroner. Potensialet for flere og kvalitativt bedre tjenester der folk bor er åpenbart til stede. I tillegg ligger det en engangsstøtte fra staten på 90 mill kroner for dette kommunealternativet.
Ny inntektsmodell for kommunene
Regjeringen har lagt frem en melding om ny inntektsmodell for kommunene. Essensen i høringen er at dagens inntektsmodell overkompenserer kommuner som frivillig velger å forbli små. Dagens basistilskudd, som alle kommuner får uavhengig av størrelse, er på 13 mill kroner. Dersom dette tilskuddet blir fjernet - helt eller delvis – vil det ha store konsekvenser for om en mindre kommune kan videreføres. I vår region vil en slik endring være spesielt alvorlig for Midsund, Gjemnes, Nesset og Eide. Kommuner som velger å slå seg sammen, beholder dagens inntekter uforandret i 15 år, deretter avtrappes inntektene over 5 år.
Kompetansekrevende tjenester
Dagens tjenestetilbud blir stadig mer kompetansekrevende. Samhandlingsreformen er bare ett eksempel på at kommunene har fått et ansvar som mindre kommuner vil ha store utfordringer med å kunne utføre alene. En større kommune kan gi et større fagmiljø med bedre kapasitet og kompetanse, spesielt på spesialiserte tjenester. Basistjenester som skole, barnehage, hjemmetjenester og sykehjemstjenester vil kunne videreutvikles der folk bor. En ny felles kommune på Romsdalshalvøya vil kunne håndtere de fleste oppgavene i egen organisasjon og under god politisk kontroll.
Aktiv samfunnsutvikling
Mange kommuner mangler ressurser til å drive aktiv og helhetlig samfunnsutvikling. Det handler om å legge forholdene til rette for nye næringer, fremstå som attraktiv for tilflytting og greie å fremstå med tyngde og med slagkraft overfor regionale og statlige myndigheter. Vi må forvente at kampen om den attraktive arbeidskraften vil bli intensivert, og at næringslivet i stadig større grad vil være avhengig av at regionen rekrutterer godt og aktivt tilrettelegger for næringsutvikling. Flere kommuner i Molderegionen har i dag en eiendomsskatt for verker og bruk på 7 promille, dvs lovens maksimum. Er dette konkurransedyktig i forhold til nyetableringer? Samfunnsutvikling handler også om å ha tyngde og kraft til å få prioritert viktige samferdselsprosjekter for å utløse ny vekstkraft. Møreaksen, fergefri forbindelse mellom Molde og Ålesund, er kanskje vårt viktigste samferdselsprosjekt som vil kunne gi fantastiske vekstmuligheter for hele regionen. Greier vi sammen å få realisert dette og samtidig få bygget Kjerringsundet, som knytter Gossen til fastlandet? Mulighetene er etter min oppfatning større i en felles kommune med mer enn 50.000 innbyggere. Det samme tror jeg gjelder fergefri kryssing av Langfjorden.
Vår regions posisjon i fremtiden
Innenfor sport og kultur ønsker vi å fremstå i toppsjiktet nasjonalt, og sågar internasjonalt. Kommune-Norge er i endring. Vi vil se flere kommuner med en befolkning på mellom 50 og 100.000 innbyggere. Dersom vi i vår region ikke tar et aktivt grep for å styrke oss, er jeg redd for at vi vil redusere vår påvirkning i morgendagens kommunekonkurranse. Er vi tilfredse med å konkurrere i kommunenes 2. eller 3. divisjon når ambisjonen vår til daglig er å spille i eliteserien? Tror vi at dagens kommunestruktur i vår region er riktig for morgendagens utfordringer? Det neste året vil vise om vi sammen evner å skape en sterk og fremtidsrettet kommune med solid økonomi, et førsteklasses tjenestetilbud en positiv samfunnsutvikling og et aktivt, levende lokaldemokrati.
Godt Nytt År!
---
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal