KRONIKK

Møre og Romsdal – et toppidrettsfylke (?)

TOPPIDRETT FRA MØRE OG ROMSDAL: Her representert ved Karstein Warholm, etter Bislett Games tidligere i år.  Foto: NTB scanpix

Birnir Egilsson og André B. Sande, Møreforsking Molde 

Kronikk

Møre og Romsdal har gode idrettstradisjoner både innen individuell idrett og lagidrett. Kanskje fordi vi har mange og aktive idrettsmiljøer, og flere utøvere og lag som presterer på nasjonalt og internasjonalt nivå. Om dette er takket være breddeidretten og frivilligheten, ivrige foreldre eller den norske toppidrettsmodellen er vanskelig å svare på. Ifølge Norges idrettsforbund (NIF) skal det satses på både topp og bredde for å opprettholde Norges posisjon som en ledende toppidrettsnasjon. Dette krever at unge talenter får faglig kvalitet og veiledning i et helhetlig oppvekst- og treningstilbud.

Den profesjonelle utøver har en relativt kortvarig karriere på idrettsbanen, og i et livsløpsperspektiv bør unge idrettsutøvere kunne ta ansvar for egen utdanning samtidig som de satser på idrett. Forskning tyder imidlertid på at det er vanskelig å takle kravene fra begge sider, og at unge idrettsutøvere sliter med å kombinere utdanning og idrettssatsing. Det må være en helhetstenkning til stede som gjør denne kombinasjonen mulig (Stambulova and Wylleman, 2018). Dette innebærer et system som gir unge talenter best mulig tilrettelegging for å nå sine mål som framtidige toppidrettsutøvere, men samtidig legger til rette for at de lykkes optimalt med sin skolegang som basis for fremtidig yrke eller videre utdanning.

I en nylig utgitt rapport, skrevet på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune, presenterer vi i Møreforsking Molde et kunnskapsgrunnlag om toppidrettssatsningen i Møre og Romsdal. Formålet med kunnskapsgrunnlaget var å kartlegge potensial, ønske og mulighet for å styrke toppidrettsarbeidet ved skoler, idrettsmiljø og universitets-/forskningsmiljø, i hovedsak knyttet til «satsende toppidrettsutøvere» i Møre og Romsdal. Kunnskapsgrunnlaget gir innsikt i og kunnskap om sentrale aktørers erfaringer, potensiale og tanker om toppidrettssatsningen i fylket.

Mangelen på en felles forståelse

Våre funn antyder at helhetstenkning mangler i Møre og Romsdals toppidrettssatsning. Det er uten tvil mye og god kompetanse tilstede, men denne er spredt over mange og til dels små miljø. De skoler/utdanningsinstitusjoner, idrettsmiljøene og toppidrettsutøverne vi kartla i vår undersøkelse opplever at det ikke finnes noen felles arena hvor toppidrett drøftes, og at man heller ikke har en felles definisjon og forståelse av begrepene «toppidrett» eller «toppidrettsutøver». Dette virker som en barriere for den helhetstenkningen som må på plass for å ivareta våre toppidrettsutøvere.

Mer konkret peker informantene i vår undersøkelse på at det praktiseres mange ulike modeller i fylket. Det har grodd fram gode lokale praksiser innenfor de ulike miljøene, drevet av dyktige ildsjeler, men det mangler en profesjonalisering av feltet igjennom felles retningslinjer, mål og strategier for videre utvikling av toppidrettsarbeidet. Samtidig oppleves det at det mangler en overordnet struktur og en koordinering av toppidretten. Dette vanskeliggjør erfaringsutveksling, læring og spredning av god praksis.

Europakommisjonen (2013) har utarbeidet retningslinjer og prosedyrer for å støtte de som satser og kombinerer idrett og utdanning. De anbefaler at dette skal være integrert i institusjonelle forskrifter og politiske planer. Vår undersøkelse finner at det i Møre og Romsdal mangler felles retningslinjer og systematisk tenkning rundt toppidrett. Informantene peker på at noen på overordnet nivå bør ta eierskapet for utviklingen av toppidrett i fylket.

Så er Møre og Romsdal et toppidrettsfylke? Det er mye bra som gjøres rundt om i idrettsmiljøene og på de videregående skolene, men det er et stort potensial og ønske om å styrke toppidretten på et mer overordnet nivå. Som et første steg, tror vi det vil være hensiktsmessig at det settes ned et felles samarbeidsorgan, med representanter fra relevante aktører (fylkeskommunen, idrettskretsen, idrettsmiljø, særforbund, videregående skoler og høgskoler/universitet) som sammen bør definere toppidrett, felles retningslinjer og mål for Møre og Romsdal. For at satsende utøvere, som kombinerer idrettssatsing og utdanning, skal kunne lykkes på begge arenaer er det viktig at alle aktører har en felles forståelse for hva som ligger i toppidrett og hvilken rolle de selv har. Dette bør forankres i politiske planer og dokumenter i fylkeskommunen. Det kan være nyttig å dra lærdom av Trøndelag fylkeskommune, der skoletilbudene er godt integrert i idrettsmiljøene. Samarbeidet mellom de ulike aktørene er satt i system og de er gode på tilrettelegging, noe som gir en kontinuitet i toppidrettsarbeidet. Når dette er på plass i Møre og Romsdal kan relevante aktører utfordre, kvalitetssikre og støtte opp under toppidrettsarbeidet i regionen. Den sterke idrettskulturen er tilstede, og en del er allerede på plass, men det handler om å få satt dette i system. Det er på denne måten at toppidrettsarbeidet kan styrkes og utvikles videre. Andre funn og videre anbefalinger finnes i vår rapport.

Referanser

Stambulova, N. B. and Wylleman, P. (2018). Psychology of athletes’ dual careers: A state-of-the-art critical review of the European discourse, Psychology of Sport and Exercise, 42:74-88.

European Commission (2013). Guidelines on Dual Careers of Athletes, Recommended Policy Actions in Support of Dual Carreers in High-Performance Sport.

Vi har for tiden tekniske problem med vårt kommentarfelt. Vi beklager ulempene det medfører.
Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Kronikk