KRONIKK

Sammen mot vold

Derfor bærer de den røde knappen.

STOPP VOLDEN: Ellinor Bolme er fylkesleder i Norske Kvinners Sanitetsforening Møre og Romsdal og en av dem som setter fokus på vold mot kvinner.  Foto: Privat

Kronikk

Det holdningsskapende arbeidet må starte tidligere. Vi må påvirke de unge til å ta riktige og viktige valg, for de fleste anledninger. Derfor er sanitetskvinnenes satsning på Rød knapp og ungdomskampanjen «Ja betyr ja» et viktig bidrag i kampen for å redusere antall voldtekter i velferds-Norge.

Kripos sin rapport «Voldtektssituasjonen i Norge 2017» viser helt klart at antall anmeldte voldtekter av unge under 14 år fortsetter å øke. Samtidig er festrelaterte voldtekter den den aller største kategorien av anmeldte voldtekter. Vi kan ikke vente med å snakke om dette til ungdommen er voksne. Kampanjen «Ja betyr ja» handler nettopp om det å sette egne grenser og å respektere andres grenser. Sex uten et tydelig ja er voldtekt. Dette er et veldig viktig holdningsskapende arbeid som vi sanitetskvinnene i Møre og Romsdal ønsker å fortsette med.

Til tross for at Norge ansees som et av verdens mest likestilte land, utsettes mange mennesker hver dag for vold og seksuelle overgrep. For tallenes tale er klare; 1 av 10 kvinner i Norge rapporterer at de er blitt voldtatt, ifølge Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS). 86 prosent av disse voldtektene er begått av noen kvinnene kjenner. Det betyr at når kvinner og unge jenter utsettes for fysisk vold eller seksuelle overgrep er det veldig ofte fra en venn, kameraten til broren, klassekameraten, kjæresten eller ektemannen. 40 prosent forteller at det er partneren eller en tidligere partner som er voldtektsmannen. Siden det er en de kjenner og har tillit til, så tar jentene ofte på seg skylden og ordet voldtekt blir ikke brukt. 1 av 10. På verdensbasis utsettes hver tredje kvinne for vold i løpet av sin levetid. 1 av 3.

Nettopp derfor lanserte Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) 2013 Rød knapp-kampanjen sammen med flere andre organisasjoner. En rekke politikere, med statsminister Erna Solberg i spissen – bærer nå den røde knappen. Vårt mål med Rød knapp-kampanjen er å få så mange som mulig til å bære knappen. For å vise nettopp at de vil bidra til å stoppe alle former for vold mot kvinner. For vold mot kvinner er fortsatt et betydelig samfunns-, menneskerettighets- og likestillingsproblem. Vold mot kvinner utgjør ikke bare en enorm belastning for den voldsutsatte, men har også store økonomiske konsekvenser for samfunnet.

Hele verden markerer i disse dager den internasjonale 16-dagersaksjonen mot vold mot kvinner. Men for de som utsettes for volden, er det en daglig kamp. 365 dager i året. I noen tilfeller der offeret til slutt bøter med livet. Bufdir oppgir at i perioden fra 2006 til 2017 ble det registrert 96 partnerdrap i Norge. Her var 85 prosent av drapsofrene kvinner. Partnerdrap har de siste tre årene utgjort omtrent 30 prosent av alle drap i Norge.

Vi må derfor tore å stå opp og si at nei, dette er ikke akseptabelt. Vi må daglig fortsette å arbeide for å mobilisere til et folkekrav om nulltoleranse for vold mot kvinner. Hullene i den røde knappen symboliserer de fire viktige områdene det er spesielt store utfordringer på som det må arbeides for å tette: Rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning. For når vi daglig leser om offer som ikke bare ble voldsoffer, men også systemoffer, så har vi fortsatt en lang vei å gå.

Det offentlige må få på plass bedre rutiner for hjelpetilbud og rettighetene. Et steg i riktig retning var da regjeringen høsten 2016 foreslo midler i statsbudsjettet til å utrede et pakkeforløp for voldsutsatte. Et pakkeforløp som skal sikrere et bedre koordinert og mer forutsigbart tilbud til voldsutsatte kvinner. Reduserer opplevelsen av å være kasteball mellom helse- og sosialetaten og politi og rettsvesen.

Vi i frivilligheten må fortsatt engasjere oss i vår jobb med forebygging og være pådriverne opp i mot det offentlige. Og med det siste hullet; forskning så har N.K.S. vært en viktig forsknings aktør på kvinnehelse siden 1916. Lena Henriksens forskningsprosjekt «Tiltak mot vold i svangerskapet» er ett av de som nå er pågående og berører dagens tema. Finansiert med 2,5 millioner i Extrastiftelsen via N.K.S.

Viktigst av alt er kanskje å være naboen som tør å bry seg i hverdagen og bidra til åpenhet rundt vold og voldtekt. For mange voldsutsatte handler det om å være eller ikke være. For alle oss andre handler det kanskje bare om å være et medmenneske eller ikke.

Ellinor Bolme, fylkesleder N.K.S Møre og Romsdal

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Facebook