Våren 2014 vedtok Regjeringen at ny og ferjefri E39 mellom Ålesund og Molde skal bygges med undersjøisk tunnel under Tautra og bru over Julsundet for ferjefri kryssing av Romsdalsfjorden. Statens vegvesens oppgave er å planlegge vegene etter denne ruten sammen med berørte kommuner og instanser.

Konseptene for kryssingen av Romsdalsfjorden er i hovedsak utviklet i verksted september 2010 med representanter fra private og offentlige interessegrupper. Det ble utredet tre hovedruter: Over Dryna og Otrøya, mellom Vik og Julbøen og over Sekken. I tillegg ble det utredet flere varianter av disse tre hovedrutene. Forslaget fra Vegvesenet var å krysse Romsdalsfjorden med tunnel fra Vik i Vestnes kommune via Otrøya i Midsund kommune og videre med hengebru til Julbøen i Molde kommune. Med denne nye vegen vil 10.000 flere enn i dag få en maksimal reisetid til by på 45 minutter. Tautrakonseptet gir altså stor regionforstørring og skaper et felles bo- og arbeidsmarked mellom Ålesund og Molde. I tillegg vil 4500 mennesker få fastlandsforbindelse. Eksterne kvalitetssikrere som arbeidet for Finansdepartementet støttet Vegvesenets forslag.

Sekkfast er utredet, men løsningen kunne ikke matche Tautra-alternativet.

Konseptvalgutredningen for E39 Ålesund-Bergsøya har etter at den ble lagt fram i 2011 vært på offentlig høring. Regjeringsvedtak om konseptvalg kom først med ny regjering i 2014. Det har derfor vært gode muligheter til å kunne påvirke konseptvalget, og det har vært mulig å påvirke videre arbeid med trasé og tekniske løsninger gjennom utarbeidelse av kommunedelplaner og reguleringsplaner.

Både det valgte konseptet via Tautra og det utredede konseptet via Sekken inneholdt både tunnel og bru.

Tautrakonseptet
TunnelBru
16 km lang og 350 m dypHengebru med hovedspenn på 1625 m
Sekkenkonseptet
TunnelBru
13 km lang og 300 m dypFlytebru på 3200 m
Berit Brendskag Lied er regionvegsjef i Statens vegvesen Region midt Foto: Erik Birkeland

Mange har vært skeptiske til lange og dype tunneler. Tunnelen vi planlegger under Tautra vil ha doble løp slik at man ikke møter motgående trafikk, rømningsveger mellom tunnelløpene og det beste vi har av sikkerhetsutstyr. Det vil altså være en trygg tunnel. Også med Sekken-konseptet ville vi måttet planlegge en tilsvarende tunnel med tilsvarende sikkerhetsnivå, som bare ville være litt kortere og litt mindre dyp. En løsning med bru over Veøya er i konseptvalgutredningen regnet som lite aktuelt, særlig ut fra verneinteressene på øya og reisetiden mellom Ålesund og Molde. Det er altså ikke slik at man ved å velge Sekkenkonseptet ville unngått tunnel. Bruløsning via Tautra ble vurdert i en tidlig fase og er omtalt i konseptvalgutredningen. Kostnadene sammenlignet med å bygge tunnel var så stor at brualternativet ikke ble utredet videre.

Vi kan bygge hengebrua over Julsundet i dag. Med en lengde mellom tårnene på 1625 m vil den være én meter lengre enn Storebæltbrua i Danmark, som Vegvesenet bruker som modell og får erfaringer fra. Teknologiutvikling tar tid og er svært kostbart. Vegvesenet holder på å utvikle teknologi for å krysse Bjørnafjorden, Sognefjorden, Vartdalsfjorden, Sulafjorden og Halsafjorden. Vi må fortsatt bruke mer tid for å planlegge disse fjordkryssingene før de er klar for utbygging. Det samme ville gjelde for flytebruløsningen i Sekkenkonseptet. Ved å velge konseptet via Tautra ligger ferjefri kryssing av Romsdalsfjorden foran de andre store fjordkryssingene teknologisk, og vil være klar for utbygging før disse.

Harald Inge Johnsen er prosjektleder i Statens vegvesen, Region Midt. Her sammen med Linn Silseth fra vegvesenets kommunikasjonsstab.

En samlet vurdering av blant annet teknologi, økonomi, klimapåvirkning og når prosjektet kan være klart for utbygging er avgjørende for hvordan man skal krysse en fjord. Du kan sammenligne det med å kjøpe en ny bil. Det kommer alltid en ny modell som du kan vente på, men du kjøper bilen fordi du trenger den nå – den skal oppfylle et behov. Kryssingen av Romsdalsfjorden skal oppfylle et behov for å skape et felles bo- og arbeidsmarked mellom Ålesund og Molde og legge grunnlag for videre utvikling i fylket.  Reguleringsplanen for kryssing av Romsdalsfjorden blir vedtatt i løpet av 2016, og prosjektet er da klart for utbygging om Stortinget prioriterer midler til det i Nasjonal transportplan 2018-2029.

Berit Brendskag Lied, regionvegsjef i Statens vegvesen Region midt og Harald Inge Johnsen, prosjektleder i Statens vegvesen Region midt

---

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook