Svekker tilliten til politikerne

REGISTRERT PÅ GUTTEROMMET: Aftenposten avslørte denne uka at barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad i ti år har vært registrert på gutterommet hjemme i Agder.   Foto: NTB

Skal særreglene opprettholdes må regelverket følges, og man må ha en åpen debatt om mulige smutthull.

Meninger

I løpet av det siste året har det kommet fram flere saker om at tidligere stortingspolitikere har mottatt ettlønn samtidig som de har hatt annen inntekt. Tirsdag fortalte Dagens Næringsliv at fem stortingsrepresentanter har mottatt etterlønn urettmessig. Årsaka skal være at de ikke rapporterte riktig inntekt. Dette gjelder politikere fra fire forskjellige parti. Politikerne det gjelder vil nå måtte tilbakebetale.

Dagens Næringslivs journalistikk har ført til at Stortingets presidentskap har varslet at de skal gå gjennom reglene for etterlønn for avgåtte politikere.

Det er en klok beslutning. Det er flere gode grunner til at stortingsrepresentanter skal ha mulighet til etterlønn i inntil tre måneder. Skal en slik ordning ha legitimitet er man imidlertid avhengig av at den fungerer etter intensjonen. Et viktig premiss er at de da ikke skal ha annen inntekt. De sakene som Dagens Næringsliv har gravd fram viser at det ikke alltid er tilfellet. Dette svekker tilliten til politikerne.

Politikerne på Stortinget har viktige verv. Derfor har de også ordninger som av de fleste oppfattes som romslige. Skal disse særreglene opprettholdes er det viktig at regelverket følges, og at man har en åpen debatt om mulige smutthull. Aftenposten kunne søndag avsløre at barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) gjennom flere år har vært boligregistrert på gutterommet i Agder.

Slik har KrF-lederen sikret seg gratis bolig i hovedstaden i ti år, skriver avisa. Ropstad forklarer at det ikke er i strid med regelverket, men at han likevel forstår at det er reaksjoner.

Diskusjonen om hvordan særreglene utformes og følges opp bør ikke bare tilhøre valgkampen. Vel så viktig er det at man tar tak i problemstillingene slik at man får redusert antall slike saker i framtida.

Her har sjølsagt politikerne et sjølstendig ansvar, men det kan også være grunn til å se på hvordan reglene er formulert og hvordan det blir utført kontroll. De siste dagenes debatt viser at praksis som kan være innenfor regelverket likevel oppfattes som kritikkverdig.