Kan vi slutte fred med Romsdal?

PÅ HJELSET: Anja Solvik og Else Kulø i Bunadsgeriljaen med markering utenfor gjerdet da Erna Solberg la ned grunnsteinen for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal.  Foto: privat

Meninger

«Den innsatsen kvinner gjorde for å drive slekter videre, var for alltid forbunnet med smerte og fare.»

I boken «Jordmor fra jorda» skildrer Edvard Hoem livet til hans formor som gikk til Christiania for å lære å bli jordmor. Hoem har vist støtte til Bunadsgeriljaen, ikke for noe annet enn at geriljaen kjemper for et tryggere fødetilbud for alle kvinner. For en mann som skriver slik, vet hva kvinner har risikert til alle tider ved barnefødsler.

«Hvorfor synes ikke folk her i Romsdalen at det er bra at Bunadsgeriljaen jobber for at damene skal få føde ungene sine trygt?» Spurte den vesle jenta moren sin, etter at de traff to fra geriljaen utenfor gjerdet, samme dag Statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen på Hjelset. De hadde med en plakat og målet var å få statsministeren i tale. Hun traff bunadsgeriljaen sist i forbindelse med en markering for Sandnessjøen sykehus i Helgeland i 2019.

Flere hadde møtt opp utenfor gjerdet for å se på nedleggelsen på tomta. Mange reagerte på at vi også sto der. De ble sinte, og mange ropte skjellsord etter oss. Jeg la merke til at barna som var der, vred på seg og forsøkte å se en annen vei. Tilbakemeldingene handlet om at vi, med vilje, hadde ført folk bak lyset ved å gi inntrykk av at vi bare jobbet for å beholde føden frem til SNR sto ferdig. De mente vi ikke respekterte en demokratisk avgjørelse og vi ble konfrontert med historikken til sykehusstriden flere år før Bunadsgeriljaen startet. Vi ble overrasket over dette sinnet, men kan til en viss grad forstå det. Folket i Romsdalen frykter at sykehuset de lenge har ventet på skal bli ytterligere forsinket. Sett fra deres ståsted var det Nordmøringene som stanset planene om sykehus på Eikrem og fortsatte med ideen om et fellessykehus, men forkastet det da vi tapte lokaliseringen.

Noe Statsministeren også tror, siden hun til Romsdals Budstikke kommenterte samme dag som grunnsteinen ble lagt, at ikke alle er enig i lokaliseringen.


VIDEO: Med Bunadsgeriljaen utenfor gjerdet, sa Solberg at tiden for «vondt og vanskelig» nå må være forbi

Utenfor gjerdet på sjukehustomta sto Bunadsgeriljaen i kamp for å beholde sjukehuset i Kristiansund. Innenfor portene uttrykte statsministeren at tiden for «vondt og vanskelig» nå må være forbi.


Nordmøringene unnet Molde et nytt sykehus. Men problemene oppsto da det ble vedtatt at både føde og barneavdelingen skulle samles på Eikrem. Derfor ble det stoppet av lokale politikere på Nordmøre. Men vedtaket om fellessykehus besto og de samme politikerne besluttet da å kjempe for et fellessykehus, først midt mellom byene, så på Storbakken på Frei. Men bunadsgeriljaen og folket i Kristiansund kjempet aldri for et fellessykehus. Heller ikke da det skulle ligge på vår side av fjellet.

Da Bunadsgeriljaen ble stiftet i 2019 var det som en reaksjon på at fødeavdelingen skulle stenge på feil grunnlag. Flere av de ansatte var frustrerte. Noen sa at det føltes som om ledelsen bare venter på at de skulle gjøre feil. Noe som også skjedde. Feil skjer ved alle fødeavdelinger uten at de stenges for det. Nå er datoen kommet for gjenåpning og flere er rekruttert. Men folket tviler på om det finnes vilje til å åpne føden igjen. Det snakkes enda om forbehold. De nye ansatte har alle søkt seg til fødeavdelingen i Kristiansund. Nå er det Molde som trenger gynekologer. For Helseforetaket Møre og Romsdal vil ikke jobbe med vikarer. Da holder de heller en avdeling stengt. Derfor vil vi forsøke å hjelpe med rekruttering med spleis til et stipend for gynekologer også til Molde.

Bunadsgeriljaen ble til nesten over natten, nesten ved en tilfeldighet. Det er nok mye man kan kritisere. Jeg hadde i hvert fall aldri gjort dette før. Vår plan fra begynnelsen var å kjempe for føden for alltid. Det var vi åpen om. Men vi visste at skulle vi greie det, måtte holde den i drift. Ha delmål. Snakke fra hjertet, men likevel være strategisk. Vi tenkte det var best å spise elefanten bit for bit dersom vi skulle lykkes.

Kvinnfolk ville bidra til å legge fogderistriden død. De fleste kvinner forstår at vi ønsker å beholde fødeavdelingen for alltid. Nå har de begynt å bygge et nytt sykehuset som ingen vet hverken kostnadene av, eller innholdet i. Er lokaliseringen på Hjelset det beste for Romsdalingene? De fleste i dette området vil få lengre vei til sykehuset. Analyser viser at det beste er ett akuttsykehus i hver by.


Ordføreren ble kalt Judas – politiet vil se på saken

Politiet sier de vil se på saken når anmeldelsen kommer fra Gjemnes kommune.


Da vi ventet på statsministeren, ble vi skremt av en bil som kjørte fort og alt for nært oss, med vilje. En ung gutt syklet fordi, og spurte om det gikk bra. Så spurte han hva som sto på plakaten vår. «Ikkje rør fødeavdelingen vår,» svarte vi. Da sa gutten: «E dokker her fordi den e stengt?»

Akkurat da sveivet statsministeren ned bilvinduet og ropte til oss i forbifarten at hun hadde sett oss.

Vi er et folk i strid. Det har foregått et maktspill i kulissene og vi har lidd på begge sider av fjellet. Å forenes over et fellessykehus vil være umulig i vår tid. Men håpet er at kloke forfattere og barn skal vise vei mot forsoning.

Målet er at det bidrar til fred mellom fogderiene. Med barns undring og forfatteren Hoem med oss i hjertet.

Anja Solvik
Daglig leder i Bunadsgeriljen