LESERINNLEGG

– En balanse går i alle fall ikke i retning av å redusere sjukeheimskapasiteten om en vil ha en velfungerende eldreomsorg

«Stadig økende antall enslige gamle, og demente, reduserer grunnlaget for heimebasert omsorg. Når uførhet og hjelpeløshet skaper angst og utrygghet, blir terskelen for institusjonsomsorg lavere, sjøl om de fleste ønsker å være heime så lenge som mulig.»

LIKE DYRT SOM SJUKEHEIM: – Det er ei grense for når heimebasert omsorg er mer økonomisk enn institusjonsomsorg. Når behovet for besøk er 4 - 5 ganger i døgnet, vil det fort bli like stor bruk av personalresurser som i sjukeheim, skriver Håvard Heggdal. Han var sjukeheimsoverlege og seksjonsoverlege, geriatrisk seksjon, Molde sjukehus.   Foto: Bjorn Brunvoll

Enda en gang vil jeg påpeke at legevakta opptar ei sjukeavdeling på 16 plasser på Kirkebakken. Det er forunderlig at dette får fortsette.

Håvard Heggdal
Meninger

Helse- og omsorgsplan for Molde ute på høring

Oppslaget om dette i RB 14/6 er dyster lesning.


Ny helse- og omsorgsplan (2021-2033) ute på høring:

Molde forventer flere eldre – men helse og omsorg må kutte

Molde har i dag 45 flere sjukeheimsplasser enn sammenliknbare kommuner. – Handlingsrommet for å komme i økonomisk balanse ligger i å se på antall og type institusjonsplasser, sier kommunalsjefen.


I planperioden 2021 - 2033 øker eldre over 80 år med 1200 personer. Ei gruppe med økende omsorgsbehov, bl. a. på grunn av økning av de eldste. Likevel antydes reduksjon av sjukeheimsplasser til 16 pl. per 100 over 80 år, mot 18,6 pl. i dag.

Dette for å komme på nivå med de andre kommuner i Moldes KOSTRA-gruppe, uten at en vet hvordan det står til i disse kommunene.

For å komme i økonomisk balanse heter det, og unngå et forventet merforbruk på 37 mill. kroner i 2021.

Det skal bli interessant å se hvor stor overskridelse det blir for Sjøfronten 2.

Situasjonen minner meg om det en erfaren kommunepolitiker sa om eldreomsorga: Behovsstyrt budsjettering er blitt til budsjettert behovsstyring.

Ingen tiltak er nødvendig for å redusere sjukeheimskapasiteten til antydet nivå. Dette vil uten videre skje i løpet av få år hvis en ikke gjør noe mer enn det som er i gang på Råkhaugen. Det vil være ei katastrofe.

Moldes kapasitet på 18,4 pl. per 100 over 80 år før sammenslåing var beviselig for lite til å klare alle oppgaver. Men Molde fikk hjelp fra Nesset og Midsund som hadde større dekning. Disse «utkantkommunene» vil neppe bli glade for antydet reduksjon i kapasitet.

Kommunalsjefen for Helse- og omsorg sier at en i mange år har forsøkt å dreie omsorga fra institusjonsbasert til heimetjenestebasert omsorg, men en har ikke helt fått det til, og mener for mange ressurser er bundet opp i sjukeheimsplasser.

Når en ikke har fått det til, er det fordi det er nødvendig med så mange sjukeheimsplasser fordi det er det viktigste redskapet i medisinsk eldreomsorg og i den samla eldreomsorga.

Det dreier seg om behovet for avlastning av heimebasert omsorg for at denne skal kunne fortsette. Rehabilitering etter skader og sjukdom så den gamle kan bli i stand til å gjenoppta en heimetilværelse.

Langtidsbehandling av alvorlig sjuke og terminal omsorg.

Når kapasiteten er for dårlig kan spesielt rehabilitering bli skadelidende, og dermed også grunnlaget for i større grad å bruke heimebasert omsorg. Det skjer når pasienten i stedet for å rehabiliteres til en heimetilværelse, blir langtidspasient.

Avsatte plasser for rehabilitering blir fort belagt av andre pasienter når den totale kapasitet er for liten.

Enda en gang vil jeg påpeke at legevakta opptar ei sjukeavdeling på 16 plasser på Kirkebakken. Det er forunderlig at dette får fortsette, og at ingen synes interesserte i å gjøre noe.

Det er uhensiktsmessig plassering av legevakta, og flytting vil frigjøre nødvendige plasser på en enkel måte.

Men verken administrasjon eller politikere synes interessert eller å ha forståelse for situasjonen. Det vil også være naturlig å spørre hvor den medisinske fagledelse står.

Heimebasert omsorg har sin begrensning. Stadig økende antall enslige gamle, og demente, reduserer grunnlaget for heimebasert omsorg. Når uførhet og hjelpeløshet skaper angst og utrygghet, blir terskelen for institusjonsomsorg lavere, sjøl om de fleste ønsker å være heime så lenge som mulig.

Det er også ei grense for når heimebasert omsorg er mer økonomisk enn institusjonsomsorg.

Når behovet for besøk er 4 - 5 ganger i døgnet, eventuelt noen ganger to personer, og med reisetid, vil det fort kunne bli like stor bruk av personalresurser som i sjukeheim. Dette kan en lett regne seg til i den enkelte situasjon.

Det nytter ikke ensidig å satse på ett tilbud, men en må prøve å finne en balanse, og den går i alle fall ikke i retning av å redusere sjukeheimskapasiteten om en vil ha en velfungerende eldreomsorg.

Hvis en beboer skulle bli tungt pleietrengende, er det neppe tilstrekkelig personale til det, og behovet vil være sjukeheimsplass. Derfor må slike bofellesskap sidestilles med heimebasert omsorg, sjøl om den gamle lettere kan klare seg der. Slike plasser har mer forebyggende effekt, og en plass i systemet, men kan på ingen måte erstatte sjukeheimsplasser.

Det sies at nok fagfolk er den største utfordringa. I forbindelse med koronaendemien kunne en fastslå at tusenvis av helsefagarbeidere av forskjellig slag, ikke var i arbeid, eller hadde arbeid på andre områder. Mange lot seg engasjere til innsats.

Jeg har tidligere fortalt at da fylkeskommunen hadde ansvaret, gikk vi ut med invitasjon til heimeværende helsearbeidere som hadde vært så lenge ute av yrket at de trodde seg utdatert. Vi startet reaktiviseringskurs med stor respons, og fikk det personale vi trengte.

Sjøl om det kanskje ikke er så store muligheter i dag som den gang, må det være verdt å prøve. Det skulle være nok resurser i kommunen til å gjøre noe lignende, det mangler bare ideer og tiltak. En har ikke tid til bare å vente på at folk tar utdanning.

Velferdsteknologi blir nevnt, og den vil nok bli til nytte og hjelp. Men det vil nok gå mange år før den i vesentlig grad kan erstatte mennesket i eldreomsorga.

Håvard Heggdal, tidl. sjukeheimsoverlege og seksjonsoverlege, geriatrisk seksjon, Molde sjukehus


LESERINNLEGG

– Mange eldre hjelpeløse trenger institusjonsplass

«Ingen tenker seg seg selv som hjelpetrengende, hjelpeløs og dement i fremtiden. Men det må kommunalsjefen for pleie og omsorg tenke på!»


--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal