LEDER ONSDAG 16. JUNI

Helt jevnt om stortingsplassene

KORTE AVSTANDER: Det er tett i toppen mellom de fire største partiene. I forhold til valgresultatet i 2017 er det Senterpartiet som har mest grunn til å være fornøyd.  Foto: RB Arkiv

En fogderibasert valgkamp kan sette viktige saker i skyggen og skape en unødig polarisering.

Meninger

Det kommer til å bli hardt kamp om plassene på Mørebenken denne høsten. Så langt dette året har det blitt gjennomført fire større meningsmålinger i fylket. Den viser at de fire største partiene kjemper side om side. På den siste målingen, som ble gjennomført for NRK, er det Arbeiderpartiet som mister sitt andremandat.

På tidligere målinger har Fremskrittspartiets andrekandidat vært ute. Forskjellene mellom de fire partiene er på den siste målingen så liten at feilmarginene kan snu opp ned på alt. Avstanden mellom de fire største partiene er 5,7 prosentpoeng.

Sammenlikner man med valgresultatet i 2017 er det helt klart Senterpartiet som har den største framgangen. Dette er også et sterkt utviklingstrekk nasjonalt. På alle meningsmålingene så langt i år er partiets andrekandidat inne.

Det betyr at Geir Inge Lien fra Vestnes kan komme på Stortinget. Overordnet er det verdt å merke seg at det kun er sju direkteplasser til Stortinget i år, noe som innebærer en betydelig risiko knyttet til det å bli minst av de fire store. Det skal nevnes at stortingsplassen kan hentes inn som utjevningsmandat.

Sjøl om det samlet sett er jevnt på fylkesnivå, er det merkbare forskjeller i posisjonen partiene har i de tre store regionene i fylket. Dette er verdt å merke seg når man ser politikerne i debatt de kommende månedene.

Fram mot valget er det en fare for at politikerne i enda større grad henvender seg til direkte til potensielle velgere i de ulike fogderiene. Dette kan føre til at saker hvor man kan løfte hele fylket får mindre oppmerksomhet. Samtidig kan det gi føre til en unødig polarisering hvor regionene igjen blir satt opp mot hverandre.

Innspurten på valgkampen vil bli annerledes enn tidligere år. Antall forhåndsstemmer vil bli flere, og det vil være færre store debatter og velgermøter. Dette gjør at politikerne må tenke nytt i hvordan de formidler sine budskap.