LESERINNLEGG

Politisk legitimitet eller politisk abdisering?

«Folkets oppfatning er ikke nødvendigvis korrekt, og avviker fra den kunnskap politikerne besitter. Eksempelvis er trafikkproblemene i Molde ikke utløst av akse-valget.»

– Det hevdes at mye av motstanden mot Møreaksen skyldes den undersjøiske tunnelen. En tunnel som beskrives som blant verdens sikreste. Hva sier erfaringene fra Atlanterhavstunnelen, Freifjordtunnelen, Fannefjordtunnelen, Eiksundtunnelen, Ellingsøytunnelen, Valderøytunnelen og snart også tunnelene på Nordøyvegen, spør Rasmus Rasmussen.  

Meninger

Det hevdes at politikernes valg av Møreaksen mangler legitimitet, fordi det bare er et mindretall av folket som er enig med politikerne, i meningsmålingene utført på oppdrag av Møre uten Møreaksen. Å presse fram en uønsket løsning, som velgerne delvis må finansiere med bompenger, mener man er et politisk dilemma – selv om politikerne har valgt en løsning som er billigere enn den løsningen folket ønsker seg.

Et opprop for Møreaksen underskrevet av vel hundre næringslivsledere representerer selvsagt ikke flertallet av bedriftene i fylket, som for en stor del består av enkeltmannsforetak og småbedrifter. Men det er et ufravikelig faktum at oppropet omfatter bedrifter med mer enn 20 tusen arbeidsplasser og rundt 100 milliarder i omsetning. Andre opprop har utelukkende fokus på sitt eget fogderi. Kan det være at en del av motstanden mot Møreaksen skyldes sneversynte fogderiinteresser? Mister stortingspolitikere og fylkespolitikere sin legitimitet når de i taushet overser slik fogderikamp?

De som har tatt seg bryet med å lese de store mengder av kommentarer i ulike avisartikler om fjordkryssingen har registrert at mange er motstandere av Møreaksen fordi de ikke vil bidra til at Aukra og Midsund får fastlandsforbindelse, de vil ikke være med på å betale bompenger som kommer disse øyboerne til gode. På samme måte er det maktpåliggende å unngå å betale bompenger som kan bidra til å finansiere veiløsninger i Molde kommune.

For disse motstanderne av Møreaksen er det heller ikke noe poeng at staten finansierer størstedelen av disse fastlandsforbindelsene hvis Møreaksen bygges, og at Møre og Romsdal fylkeskommune da slipper denne regningen. Motstanderne er fornøyd med at fylkeskommunen har finansiert de undersjøiske tunnelene på Nordøyvegen i Ålesund, og bryr seg ikke om hvor lenge øyene i Romsdal må vente.

Det hevdes at motstanden mot Møreaksen er knyttet til trasévalg, fjordkryssingen, tunneler og løsningen internt i Molde by. Det antydes at de nye forslagene vest for sentrum, som reduserer eksponeringen i dagen, er et framskritt, men at løsningen øst langs Retiro-stranda er et provoserende problem, og som innbyggerne oppfatter som en konsekvens av akse-valget.

Her er vi vel ved kjernen i problemet. Folkets oppfatning er ikke nødvendigvis korrekt, og avviker fra den kunnskap politikerne besitter. Eksempelvis er trafikkproblemene i Molde ikke utløst av akse-valget. Det bør jo være tydelig når motstanderne av Møreaksen viser til at det er en svært liten trafikk med ferge over Romsdalsfjorden, kun 2300 kjøretøy fordelt over et døgn. Gjennomgangstrafikken langs E39 er neppe synkron med rushtrafikken i Molde. Skal den politiske «elite» ikke ta hensyn til det de faktisk vet, og isteden styre basert på folkets feilaktige oppfatninger?

Folket oppfatter politikernes trasévalg som en omvei. Men det er Møreaksen som er den raskeste og Romsdalsaksen som er omveien for flertallet av de som faktisk krysser Romsdalsfjorden. Med unntak av Frank Sve (Frp), som tidligere var en sterk forkjemper for Møreaksen, så kan de fleste politikerne ikke klandres for å ha skapt et slikt feilaktig inntrykk. At de andre partiene ikke har fulgt Fremskrittspartiets helomvending kan neppe frata de legitimiteten for sitt standpunkt.

For å skape oppslutning om sine politiske vedtak, foreslås det at politikerne ber Statens Vegvesen å ta over ansvaret for eksportvegen E136 fra Dombås til Vestnes, mens Nye Veier tar over ansvaret for fergefri E39 fra Ålesund til Molde. Påstanden er at den løsningen Nye Veier velger, vil ha legitimitet blant folket.

I forslaget til Norsk Transportplan (NTP) er det motsatt – der er Nye Veier tildelt ansvaret for Eksportveien E136 mellom Dombås og Vestnes, mens Statens Vegvesen er tildelt Møreaksen E39 mellom Ålesund og Molde. Leder av Samferdselsutvalget i fylket; Kristin Sørheim fra Senterpartiet, er svært kritisk til at Nye Veier har fått et slikt oppdrag i vårt fylke. Hun og Sp er imot å overføre Eksportveien E136 Dombås-Vestnes til Nye Veier, fordi man ikke vet hverken når den bli oppstartet eller står ferdig. Nye Veier står fritt til å prioritere rekkefølge på sine prosjekter, men er pålagt å ta de mest lønnsomme først. Det er ikke Romsdalen!

Samme problemstilling vil det selvsagt være om Nye Veier i stedet får ansvaret for fergefri E39 mellom Ålesund og Molde. Hvert år får Nye Veier en pott på vel 5 milliarder kroner til sin totale portefølje av veiprosjekter over hele landet. Om Nye Veier får ansvaret for Møreaksen, vil omlag halve budsjettet hvert år i vel 10 år gå til dette ene prosjektet, på bekostning av flere store prosjekter i sentrale strøk med langt større trafikk. De fleste forstår at noe slikt aldri vil skje – prosjekter i distriktet vil komme langt ned på prioriteringslisten, Møreaksen vil trolig ta over en mannsalder å fullføre med Nye Veier.

Det er interessant å merke seg at Nye Veier ikke selv får velge sin egen foretrukne trasé for Eksportveien i Romsdalen, de er pålagt å benytte den politisk vedtatte traséen. Dermed har politikerne ikke totalt abdisert, slik en overføring til Nye Veier vanligvis medfører. Da er prosjektet totalt uten politisk styring, siden Nye Veier er suverene i sine beslutninger og man må følge ekspertene (Nye Veier) sine anbefalinger fullt ut.

Om politikerne gjorde det samme i tilfellet der fergefri E39 Ålesund-Molde overføres til Nye Veier, og tok trasévalget ut av hendene på Nye Veier, så ville vel legitimiteten forsvinne. Eneste måten trasévalget kan få legitimitet på er altså at politikerne totalt abdiserer?

Det vil være et stort dilemma for Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet. På partiets landsmøte uttalte hun at Frp skal «stå opp mot ekspertene». Er ikke Nye Veier slike eksperter Frp skal stå opp mot? Da kan ikke Frp gi fra seg den politiske styringen til Nye Veier. Listhaug sier også: «Hvis noen snakker om en helthetlig løsning og den inneholder Møreaksen, er det ikke aktuelt. Vi vil ikke ha dette prosjektet.» Frp sin strategi er tydelig – «my way or no way». Om Nye Veier skulle velge Møreaksen, så vil Frp ikke akseptere dette.

Det hevdes at mye av motstanden mot Møreaksen skyldes den undersjøiske tunnelen. En tunnel som beskrives som blant verdens sikreste. Skal politikerne ignorere at slik motstand tidligere synes å forsvinne samtidig med fergene? Hva sier erfaringene fra Atlanterhavstunnelen, Freifjordtunnelen, Fannefjordtunnelen, Eiksundtunnelen, Ellingsøytunnelen, Valderøytunnelen og snart også tunnelene på Nordøyvegen?

For Nye Veier er det ikke et poeng om fastlandsforbindelsene til Otrøya og Aukra finansieres av staten eller fylkeskommunen. Faktisk synes Nye Veier å være fascinert av fortsatt ferger. Men for lokalpolitikerne er finansiering av fastlandsforbindelser over statsbudsjettet meget vesentlig. At Møreaksen sparer fylkeskommunen for enorme summer er selvfølgelig viktig for politikerne, selv om noen mener det går på tilliten løs overfor velgerne. Noen velgere foretrekker politiske værhaner framfor partier som holder sine valgløfter, og dette synes å være fundamentet for enkelte politikere.

Rasmus Rasmussen, Molde

--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal