LEDER TORSDAG 8. APRIL

En mer rettferdig og friskere verden

Trinnvis plan: Statsminister Erna Solberg (H) under pressekonferansen der regjeringa presenterte gjenåpningsplanen for samfunnet etter koronapandemien. Foto: Berit Roald / NTB 

Derfor bør kampen mot viruset styrke arbeidet for helsesolidaritet.

Meninger

Statsminister Erna Solberg la onsdag, på verdens helsedag, fram planene for gjenåpning av Norge. En plan med mange forbehold og med trinnvis gjennomføring. Det er fortsatt ingen grunn til å tro at pandemien straks er over.

Planene for gjenåpning av Norge er tråd med det som skjer i mange andre nasjoner. Først og fremst i de land som har kommet lengst med vaksineringen. Felles for alle er forsiktig og avventende optimisme. For både i Norge og flere andre land er det nå omtrent ett år siden det første gang ble snakket om gjenåpning. Vi har vært gjennom flere nedstengninger siden da.

Det er data, ikke dato, som må avgjøre gjenåpningen. Slik var mantraet etter statsministeren redegjørelse i Stortinget. – Det er klokt å ikke sette noen dato. Det siste folk trenger nå, er nye nedturer, sa Frp-nestleder Sylvi Listhaug

Vi har lært mye siden pandemien traff Norge. Viktigst: Nedstengning, testing, smittesporing, karantene og til slutt vaksinering har vært gode redskaper for å bremse og fjerne smitte. Ved sjukehuset i Molde, sammen med Oslo, Bergen og Askøy, har pilotforsøk på massetesting i skolene pågått en stund. Nå vil regjeringa innføre ukentlig massetesting av skoleelever i kommuner med høgt smittepress. Slik håper man at skolene skal kunne holdes åpne. Det er gode nyheter.

Debatten om gjenåpningen i Stortinget onsdag viste oss en nøktern og avventende holdning til gjenåpningsplanen. Det speiler nok folk flest sine tanker, om at mye er usikkert. Farene fra virusmutasjoner truer fortsatt gjenåpningen.

Vi velger å tro at felles vitenskapelig innsats over landegrensene gjør at nyutviklete vaksiner kan holde viruset i sjakk i framtida. Men det betinger at ikke bare den rike del av verden får rask tilgang på vaksiner. For hvis koronaviruset fortsatt får herje i fattige land er det trolig at pandemien vil vedvare.

Derfor bør kampen mot viruset styrke arbeidet for helsesolidaritet. Temaet for verdens helsedag onsdag var nettopp å kjempe for en mer rettferdig og friskere verden for alle.