LESERINNLEGG

Frykt, fakta og fjordkryssinger

Frode Heimen i Møre og Romsdal Venstre.   Foto: Olav Skjegstad

Meninger

Debatten mellom Romsdalsaksen (RA) og Møreaksen (MA) er svært interessant å følge. Det er to fronter som argumenter på to forskjellige måter. Der den ene siden støtter seg på fagfolk og stort sett holder seg til fakta, så spiller den andre siden på følelser. Det kan bli et demokratisk problem.

Tunneler er farlig hevdes det. Fakta er stikk motsatt. Tunneler er tryggere en veg i dagen. Hos Sintef forsker flere eksperter på hvordan tunneler kan bli enda tryggere. Det vil si at forskningsrapportene som konkluderer med trygge tunneler, baserer seg på erfaringstall fra gamle og eksisterende tunneler. Fakta blir ignorert og tunneler er fortsatt farligere. Forskningen ligger åpent tilgjengelig på nett.

Fagkompetansen er ikke til å stole på. Fagkompetansen har konkludert med at MA er det beste alternativet. Da er ikke fagkompetansen (SVV) til å stole på. Hva om fagkompetansen hadde konkludert motsatt, ville man stolt på fagkompetansen da? Ifølge enkelte styremedlemmer i RA er det kameraderi, vennetjenester og mafiametoder involvert. Det er svært grove anklager – og særs spesielt når det kommer fra et styremedlem.

«Miljøversting» - dette er en påstand som kastes ut ofte, spesielt av et styremedlem fra RA. Når jeg etterspør miljøtall fra RA så blir man møtt med stengte dører. Og ironisk nok ble jeg til slutt henvendt til SVV som man altså ikke stoler på. Når jeg sjekker der finner jeg papirer som indikerer at miljøavtrykket mellom de to er små, så små at med feilmarginer kan de overlappe. Riktignok i fordel RA – men ikke nok til at den ene (MA) er en miljøversting, mens RA virker som frelseren på jord.

Prosjektets intensjon har aldri vært raskeste veg mellom Trondheim og Kristiansand. Den vegen går inne i landet allerede i dag. Hele hensikten og forutsetningen for aksevalget var en samfunnsøkonomisk vurdering – hvor man må knytte lokale bo og arbeidsmarked tettere sammen for å ha størst mulig nytteverdi. Dette var en forutsetning for at fergefri E39 skal være lønnsomt. På dette kriteriet var også RA vektet svakere en MA. Da MA korter reisetiden mellom Molde og Ålesund, samt knytter folket på Midsund og Aukra til fastlandet, med betydelig kortere veg til resten av fylket.

Kan man ikke stole på samfunnsøkonomene som har lagt denne forutsetningen? Hvem skal vi da stole på? En gruppe mennesker som anklager motstanderen for mafiametoder? Jeg vet hvem jeg velger å ha min tillit til.

«Det er dyrere med MA» - Det er sikkert dyrere å etablere Equinor enn Heimens hjørnebutikk. Det er dermed ikke sagt at lønnsomheten er bedre i den billigste løsningen. Akkurat slik er det også med MA og RA. RA grupperingen angriper kostnadene, og ignorerer hele gevinstsiden. Også her er MA vurdert å ha en større oppside enn RA. Selv om den er dyrere, er den altså mer lønnsom. Det er riktig bruk av våre skattekroner. Kostnaden er et argument som er lett å selge – men faller på sin egen urimelighet om man ikke ser på andre siden av streken også.

«Men prosjektet kommer til å sprekke med x %/milliarder» - det er jo i beste fall en antagelse. Norske vegprosjekter, spesielt de dyrere, har en normalsituasjon hvor de holder seg innenfor rammene. Og de norske vegbyggerne er flinkere enn mange andre land på akkurat dette området.

«Tunneler er oftere stengt, enn ferger» Det er 10 ganger så mange tunneler som fergestrekninger i Norge. Likevel viser lett tilgjengelig informasjon på nett – at stengte tunneler koster næringslivet i Norge 7-800 millioner kroner i året. Samtidig finner vi også lett tilgjengelig informasjon om at vi venter 11 millioner timer i fergekø. Fergefylket vårt har over halvparten av alle gjenstående biler, flere enn resten av landet til sammen. Om kun 10 prosent av fergetrafikken reiser i forbindelse med jobb, så er kostnaden på fergeventing 2 – 2,5 milliarder kroner – hvorav halvparten belastes vårt lokale næringsliv.

«Folket vil ha RA» eller «Folket vil ikke ha MA» om man tar for seg hele engasjementet i begge leire, så utgjør summen 7 % av de som stemte ved forrige stortingsvalg i Møre og Romsdal. Folket – 93 % har trolig ikke nok engasjement til å «klikke på liker» for en av gruppene på facebook. Størst på facebook, er ofte kun størst der. Jeg møter mange som ikke har et forhold til hvilken akse som er hvor. Det er også utført en undersøkelse hvor det ble spurt om folk foretrekker bro eller tunnel. Denne blir brukt som en sannhets-faktor. Selv jeg foretrekker bro foran tunnel, men synes likevel at MA er beste løsning totalt sett. Altså er mitt svar ikke ensbetydende med foretrukket aksevalg.

«Fannestranda raseres på grunn av MA» - Igjen en frykt. Trafikken mellom RA og MA er marginalt så liten at det på trafikkvariasjonen her må være innenfor feilmargin. Fannestranda trenger ny veg grunnet økt boligbygging øst for Molde. Aksevalget er ikke relevant.

«Trafikken igjennom Molde sentrum» - Også et skremselsargument. Men fakta her er at MA med tunnel bak bysentrum er den eneste løsningen som fjerner trafikk fra sentrum. Med RA må all trafikk inn og ut samme vegen, og med MA så kan trafikk gå inn og ut på begge sider av byen – altså en avlasting.

Fagfolk har evaluert dette i årtier, og Romsdalsaksen var forkastet allerede for 10 år siden. Nå er MA inne på NTP og skal påbegynnes. Skulle Romsdalsaksen vinne frem, så tar det 20 år før man kan begynne på den løsningen. Aukra og Midsund blir stående uten fastlandsforbindelse og kampen om samferdselskroner må starte på nytt – på samme tiden kan MA betales ned. Hvor er samfunnsnytten av å ønske omkamp så sent?

En ting skal RA ha, å spille på følelser er en bedre salgsmetode enn å spille på kjedelige fakta. Men hvilken selger vil du egentlig kjøpe av?