LESERINNLEGG

Kommunesammenslåing – var det liv laga?

«Folk i Midsund vil fortsatt og kanskje for alltid være midsundinger og IKKE moldensere.»
Meninger

Rådmann i tidligere Midsund kommune har blitt intervjuet i RB den 29.12.2020, der han hevder at sammenslåing med Molde var helt nødvendig. Det var ikke liv laga å kunne stå alene.


2020 var året for kommunesamanslåingar:

– Eg var enormt letta da 2019 var omme, det var som om ei stor bør vart tatt av skuldrene mine

Han meiner samanslåing med Molde var heilt nødvendig for Midsund. Men innspurten inn mot 1.1. 2020 gikk på helsa laus.


Som bedriftsleder i ca. 40 år, derav ca. 35 år i bedriften Midsund Bruk as og senere som ordfører fra 2011 til 2015 har jeg følgende kommentarer: Det å være leder i en bedrift eller i kommune er mye det samme der eierne/kommunestyret stiller krav til positive resultat hvert år.

Einar Øien. Bildet er tatt tidligere.  Foto: Richard Nergaard

Hvordan er det mulig å ha 127 kommuner i landet der alle har +/- 2000 innbyggere med et godt tjenestetilbud og en ordnet økonomi? Hva gjør så de kommunene for å kunne stå alene? Har de et annet forhold til det å leve etter det som er budsjettert? Har de et bedre system for budsjettkontroll/budsjettdisiplin? Blir ansatte tatt med på møtene der budsjettet blir til ,eller er dette kun for etatsjefer?

Midsund kommune har siden 2008 og frem til i dag hatt 2 perioder der de har havnet på «Robek-listen», nemlig i perioden 2008 -2011 og i perioden 2015 – 2019. Perioden 2011 til 2015 klarte man å bygge opp en egenkapital/disposisjonsfond på ca. 5.6 millioner kroner.

Rådmannen hevder at økonomien i Midsund var anstrengt og ikke bærekraftig, noe som heller ikke viser seg bærekraftig i nye Molde kommune med et overforbruk på 50-70 millioner kroner i forhold til budsjettet, og det i 2020. Hva er så forskjellen?

Når det gjelder investeringer i Midsund så hevder rådmannen at det ikke hadde vært mulig å bygge ny skole om vi ikke hadde blitt sammenslått med Molde Det stemmer heller ikke, da alle kommuner er svært attraktive for bankene å ha som kunder da en kommune ikke kan gå konkurs.

Intensjonsavtalen sier at Midsund ikke skulle ha eiendomsskatt noe som ble innført fra 2020 og som vil bli på 1,86 promiller fra 2021.Politikere/administrasjonen hadde her god tid til å få utredet dette juridisk og ta det til domstolene. Investeringer i ny skole, ny idrettshall, gang- og sykkelveier, rådhus, etc. var noe av de prosjektene som Molde skulle finansiere om Midsund slo seg sammen med Molde - der det meste i ettertid har blitt strøket fra listen. Reformstøtten på kr.20 mill. skulle i sin helhet benyttes til investeringer i tidligere Midsund kommune. Nesten ingen ting av det som stod i Intensjonsavtalen er blitt oppfylt nå 4 ½ år etter at den ble inngått

Tjenestetilbudet har alltid vært bra i Midsund, men etter et år under nye Molde opplever næringslivet og innbyggerne at vi er kommet inn i en mer byråkratisk kommune med mange sjefer som skal ha et ord med i laget og at det som administrasjonen i Midsund kommune brukte noen dager på, bruker man i Molde kommune 12 uker.

Hva er det som må til for at en liten kommune kan være liv laga? Vi bør da ta utgangspunkt i de merkostnader vi har fått etter å ha blitt slått sammen med nye Molde. Dette gjelder eiendom-skatt, økte gebyr og avgifter, etc. Økte inntekter fra Havbruksfondet vil også være et viktig bidrag der vi kan bruke det lokalt i Midsund. Samtidig er det viktig å forholde seg til lovpålagte oppgaver og ikke legge seg til uvaner med det som er «kjekt å ha» Man bør også jobbe for å øke tilskuddet til PU fra Staten der Midsund har vært hardt belastet økonomisk.

Kommuneøkonomien har for de fleste kommuner blitt vesentlig forbedret der vi ser at antall kommuner som er på «Robek» sine lister har gått ned fra 50 i 2011 til 10 kommuner i 2019. Netto driftsresultat har også økt for kommunene fra 2015 og utover.

Noe av det som har ført Midsund kommune ut i et økonomisk uføre er: Felles IKT, krisesenter, barnevern, privatskole, felles innkjøpsordning, brann og redning m.fl. Dette er delvis lovpålagte oppgaver, men til hvilken pris?

Det næringslivet i Midsund vil oppleve i 2021 er at arbeidsgiver-avgiften vil bli tilpasset Molde kommune og vil øke med ca. 4%. Det øker ikke lysten til å etablere seg her. Folketallet er på full fart ned med ca.10% siden 2015

Forskere fra «Bygdeforskning» har jobbet med temaet identitet og har kommet til at når man mister kommunesentret, så mister man egen identitet samt at kommuner hvor den interkommunale identiteten er fraværende eller svak, er ikke modne for sammenslåing. De samme forskerne har også konkludert med at det er rådmennene som sterkest ønsker å slå sammen kommuner. Innbyggerundersøkelser har vist at folk er mest tilfreds i små kommuner med tjenestetilbudet. Identiteten er nok noe nye Molde vil slite med der folk i Midsund fortsatt og kanskje for alltid vil være midsundinger og IKKE moldensere. Dette viste også folkeavstemmingen, der det kun var 23,1% som ønsket et Molde-alternativ.

Konklusjonen er at Midsund hadde klart seg som selvstendig kommune basert på følgende:

  • Eiendomskatt
  • Havbruksfond
  • Økonomistyring/budsjettdisiplin
  • Kun lovpålagte tjenester
  • Sette tæring etter næring
  • Salg av bygninger som ikke er i bruk

Einar Øien

--------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal