LESERINNLEGG

Om bestilte konklusjoner og redaksjonen i Tidens Krav

Lederen i avisen Tidens Krav (TK) 21. september (nettutgaven) har tittelen «Troverdighet til salgs».

Rasmus Rasmussen  Foto: Bjørn Brunvoll

Meninger

TK er oppbrakt over at Romsdals Budstikke (RB) i flere artikler har rettet søkelyset på rapporten Bunadsgeriljaen bestilte hos Kommunekonsult, og i tillegg vært medforfattere selv, hvor nær sagt alle bidragsyterne er fra Kristiansund. Rapporten ble fraktet på sykkel fra Kristiansund til helseministeren i Oslo, av en som har jobbet som turnuslege på Frei og ved sykehuset i Kristiansund samt som fastlege i Kristiansund. Hun er medlem av Bunadsgeriljaen og har skrevet leserinnlegg basert på rapporten, med sterk oppfordring til helseministeren om å stoppe et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Der nevnes ikke at hun tidligere kjempet for et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal, lokalisert med naturlig avstand mellom Ålesund og Trondheim. For øvrig samme argument som legene i Ålesund benyttet – de var mer opptatt av avstandene mellom sykehusene enn avstandene mellom pasientene og sykehusene.


Rapport: Kan spare én-to milliarder på å beholde to sjukehus. Nybygget på Hjelset bør bli sjukehus kun for Romsdal

Bunadsgeriljaen la fram rapport om samfunnsønomiske konsekvenser av sjukehusstrukturen i Nordmøre og Romsdal.


TK viser til at ROR i sin tid bestilte en rapport fra Vista Analyse, hvor man kunne stoppe oppdraget hvis konklusjonen ikke gikk i ønsket retning. Dette er vel en sterkest mulig indikasjon på det motsatte av hva TK antyder, at det skulle være en rapport med en bestilt konklusjon. I så fall ville det jo ikke være behov for å stoppe den. TK sidestiller imidlertid denne rapporten (hvor man ikke visste konklusjonen) med Bunadsgeriljaens rapport, som de delvis har forfattet selv, og hevder at Bunadsgeriljaen gjorde akkurat det samme som ROR. Hvem tror at Bunadsgeriljaen ikke visste hvilken konklusjon de ville ende opp med? For ordens skyld – rapporten til Bunadsgeriljaen fant ikke en eneste fordel med fellessykehus, ifølge NRK.


Økonomiprofessor Jørn Rattsø:

– Rapporter fra konsulentselskap er i hovedsak bestillingsverk for å støtte en interesse eller sak

– Men at aksjonister/ oppdragsgivere er medforfattere, er å gå lengre enn vanlig, sier professor Jørn Rattsø.


Den omtalte rapporten fra Vista Analyse ble bestilt av ROR som et svar på en tilsvarende analyse fra Sintef omkring rekrutteringen av fagpersonell til sykehusene. TK mener å vite at ROR bestilte rapporten fordi Sintef ikke konkluderte med Molde som klart best. Her er nok hukommelsen til redaksjonen i TK noe mangelfull. At Molde kom best ut, også på dette punktet, var nemlig konklusjonen hos de fleste andre rapportene helseforetaket hadde bestilt. Og det var langt flere enn ROR som hadde kraftige innvendinger til rapporten fra Sintef. F.eks. professor Hallgeir Gammelsæter, daværende rektor ved Høgskolen i Molde. Han svarte i et avisinnlegg «Kan vi stole på Sintef?», og mente at en burde kreve pengene tilbake. Hans innlegg er verd å lese en gang til: http://www.rbnett.no/nyheter/article10086365.ece.


Bunadsgeriljaen skrev deler av sjukehusrapporten sjøl

– Bunadsgeriljaen har skaffet seg stor innsikt, så jeg syns det bare er positivt at de har vært med på å lage rapporten. Sier styreleder Bjarne Jensen i Kommunekonsult, sjøl en av rapportforfatterne.


I ettertid har tidligere direktør Astrid Eidsvik, som bestilte analysene for helseforetaket, forklart at hun bedrev det hun selv kalte «nullstilling» av alternativene. Det var en nivellering av forskjeller til ensidig fordel for lokaliseringsalternativet lengst unna sykehuset i Ålesund, som var «hennes» sykehus. Denne gjennomførte utviskingen av ulikheter var tatt i bruk også hos Sintef, som bl.a. hevdet at forskjellene mellom Molde og Kristiansund når det gjaldt høyskoletilbud var uvesentlige og ikke beslutningsrelevante. Den gang utgjorde studentmassen i Kristiansund om lag 11% av totalt antall studenter ved Høgskolen i Molde. En størrelsesforskjell på over 8 ganger var uvesentlig for Sintef.


UiO-professoren gir Bunadsgeriljaen rett på noen punkt. Men:

– Må betraktes som en verdenssensasjon

– At oppdragsgiver er med som medforfattere, må betraktes som en verdenssensasjon. Dette har jeg aldri sett tidligere. Det gjør naturligvis at det er vanskelig å betrakte rapporten som uavhengig.


Disse skjeve vurderingene ble altså adoptert i rapporten til Sintef, som helt bevisst jevnet ut forskjeller mellom de ulike lokaliseringene for alle de vurderte kriteriene (bosettingsstruktur, næringslivsutvikling, helsefaglig miljø og rekruttering). Og begrunnet dette med at forskjellene ikke var store nok til å være beslutningsrelevante. Så grove avrundinger er i seg selv betenkelige. Når regnestykket består av mange slike avrundinger, som alle går i en bestemt retning, da blir summen komplett meningsløs og fullstendig uegnet til beslutningsformål. Begrunnelsen fra Sintef var at forskjellene utjevnes på sikt - hvis sykehuset legges til Kristiansund. Men vil forskjellene utjevnes på sikt også om sykehuset legges til Molde? Tankene bringes uvilkårlig tilbake til det som oppfattes som utgangspunktet for helomvendingen fra to til ett sykehus, nemlig kravet fra statssekretær Ingebrigtsen om å legge Nye Molde Sykehus nær Kristiansund, for å tilfredsstille Arbeiderpartiets velgere der. Sintef hadde åpenbart allerede antatt en slik lokalisering.

Ikke overraskende konkluderer rapporten til Bunadsgeriljaen at det vil være lettere å rekruttere til to sykehus i byene enn til et fellessykehus på landet. At Hjelset ligger 20 minutter unna bysentrum er i landsmålestokk neppe en avskrekkende reiseavstand. Faktisk selges det også tomter på Frei med 20 minutters reisetid til Hjelset, fullt ut akseptert reisetid til jobb. Dermed rekrutterer fellessykehuset fra begge byene. Forskjellen er at det trengs færre fagfolk for å fylle ett fellessykehus enn to sykehus. Dermed er det lettere å fylle alle stillingene ved fellessykehuset på Hjelset enn å fylle flere stillinger ved to sykehus, som i hovedsak bare rekrutterer fra hver sin by, med en reiseavstand på 60 minutter.

Sakens kjerne er at det i Norge er en generell mangel på fagfolk til sykehusene. Da er ikke beste løsning å velge det alternativet som krever flest stillinger. Å fortsatt opprettholde to sykehus vil bare forlenge en destruktiv og hatefull kamp om felles ressurser til evig tid. Det er hovedgrunnen for at jeg har sluttet å tro på to sykehus som en mulig løsning. At Bunadsgeriljaen og «vi gir oss aldri» fortsetter denne sykehuskrigen, nå mot det de tidligere var for, bare forsterker min konklusjon.

I virkeligheten er man på Nordmøre fortsatt tilhengere av fellessykehus. Det bekreftet TK selv nylig, da de rangerte dumme sykehusbeslutninger. Her ble ikke beslutningen om fellessykehus nevnt, men lokaliseringsbeslutningen toppet listen. Hadde lokaliseringen blitt Storbakken, ville denne kampen mot fellessykehus, anført av Bunadsgeriljaen, aldri sett dagens lys. Den oppslutningen som Bunadsgeriljaen opparbeidet seg var imidlertid basert på falske premisser. De oppnådde landsdekkende sympati for det som tilsynelatende var en kamp for de fødende, men som altså viser seg å være en kamp for å stoppe byggingen av et nytt sykehus.

Rapporten til Bunadsgeriljaen ignorerer dessuten en viktig premiss for lokaliseringen av fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal. Daværende direktør Astrid Eidsvik krevde ganske tidlig en lokalisering minst 20 km unna bysentrum. Kravet var ikke faglig begrunnet, men hun avslørte i et intervju med RB at en lokalisering på Eikrem i Molde ikke ville blitt godtatt i Kristiansund. Kanskje den virkelige grunnen var at et fellessykehus på Eikrem ville ha et større pasientgrunnlag enn sykehuset på Åse. At rapporten fra Bunadsgeriljaen synes å overse dette kravet fra helseforetaket, som utelukker sentrumsnære lokaliseringer, er useriøst.

I et avisinnlegg i RB 22.09.2020 argumenterer Kommunekonsult for konklusjonene i rapporten, og fremhever bl.a. pasientlekkasjer. Men kostnadene ved pasientlekkasjer er irrelevant i samfunnsøkonomiske analyser. Det dreier seg kun om en regnskapsmessig fordeling av inntekter mellom ulike helseforetak, basert på flyktige administrative grenser. Disse grensene, og tilhørende pasientlekkasjer, kan fjernes med et pennestrøk og forsvinne over natten, uten at pasientreisene har flyttet seg en meter. Samfunnsøkonomiske analyser lar seg ikke påvirke av slike nullsumspill.

Tidligere helseminister Strøm-Erichsen (Ap) slo sammen helseforetakene i vårt fylke med begrunnelsen at det var behov for et mer helhetlig syn innen helsesektoren. Det samme behovet gjelder tydeligvis også for Bunadsgeriljaen, og ikke minst de samfunnsøkonomiske analysene til Kommunekonsult.

Kommunekonsult har, åpenbart inkonsistent, unnlatt å nevne pasientlekkasjene når de viser til at fellessykehuset planlegges med mindre kapasitet for døgnbehandling enn dagens sykehus. På Sunnmøre har man derimot tatt poenget, og hevder at det nye sykehuset planlegges for stort, nettopp på grunn av den massive pasientflukten. TK har tidligere bestilt en markedsundersøkelse, og konkludert at «Bare 8% vil velge Hjelset».

Samme avis har også bestilt markedsundersøkelser angående regionstriden, en strid TK selv i stor grad bidrar til, eksempelvis med et dobbeltsidig oppslag om å kaste loss til Trøndelag. Bakgrunnen var lokaliseringen av fellessykehuset, selv om regionene ikke har noen som helst innflytelse over helseforetakene. Disse skriveriene synes å være drevet av et avhengighetsskapende sinne. Med mottoet «vi gir oss aldri» vil det på Nordmøre alltid være slike flytteplaner. Det gjør at resten av regionen vegrer seg for å satse der, og beskyldningene om nedprioriteringer blir en selvoppfyllende profeti.

Bunadsgeriljaen og Kommunekonsult mener at investeringskostnadene blir langt høyere ved et fellessykehus fordi fullt brukbare sykehuslokaler i Kristiansund må erstattes med nybygg. Gjenanskaffelse av sykehuslokalene i Kristiansund med nybygg på Hjelset har en kostnad i størrelsesorden 1,5 milliarder kroner, hevdes det. I samfunnsøkonomiske analyser opererer man ikke med en kalkulatorisk kostnad for å gjenanskaffelse gamle sykehusbygg, men den faktiske kostnaden ved å renovere de gamle byggene, siden det er det man i virkeligheten gjør. Det er altså differansen mellom de faktiske kostnadene ved renovering av gamle sykehusbygg kontra de faktiske kostandene ved å bygge nytt fellessykehus som er de relevante samfunnsøkonomiske merkostnadene/alternativkostnadene.

Denne merkostnaden for SNR er opprinnelig beregnet til 900 mill. Om den inflasjonsjusteres, så må man også inflasjonsjustere de årlige besparingene ved fellessykehuset. Hvis gjenanskaffelse er et bedre alternativ, må det først skje et svært lønnsomt salg, som kommer SNR til gode. I så fall skulle merkostnaden synke, ikke øke.

I sitt forsvar til rapporten Bunadsgeriljaen bestilte, sier Kommunekonsult avslutningsvis at det bør bygges et nytt sykehus for å erstatte sykehuset i Molde. Dette vil - enda en gang - utsette et nytt sykehus med nye 10 år, igjen forårsaket av protester på Nordmøre. Det er så visst ingen forbedring av sykehustjenestene i vår region. At store deler av pasientene på Nordmøre, inklusive fødende, får raskere vei til fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset enn til dagens sykehus i Kristiansund, er en forbedring rapporten ikke nevner. Kanskje fordi det vil redusere kraftig antall fødende i Kristiansund, om reisetider er viktig.

Rasmus Rasmussen, pensjonist, Molde.

------------------------------------------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal