LESERINNLEGG

Ødelegger vi Jendemsfjellet?

GJØRME: Det er åpenbart at terrenget ikke tåler belastningen.  Foto: Kai A. Olsen

Meninger

Vi lager ny turbok for Romsdal. I tillegg til mange nye turer går vi opp de tradisjonelle turene på nytt, for å få med endringer. Så også med Jendemsfjellet. Det er noen år siden vi var her sist. Førsteinntrykket er udelt positivt. Der vi før ble møtt med ”adgang forbudt” blir vi nå ønsket ”god tur”. Kreative skilt viser oss hvor vi skal kjøre. Problemet møter vi lenger oppe i fjellet. Det som før var en smal sti er nå blitt til mange brede stier, alle utsatt for stor slitasje. På enkelte partier vasser vi i gjørme. For å unngå det går vi i lyngen ved siden av stien, og dermed blir bare problemet større.

Jendemsfjellet er åpenbart et populært fjell. Det ligger tett på befolkningssentra og tilbyr flott utsikt. Men det er åpenbart at terrenget ikke tåler belastningen. Dette er ikke ”bærekraftig” – bokstavelig talt.

Samtidig bør vi jo alle være fornøyd med at folk går på tur. Det er et ”kortreist” aktivitet som åpenbart bidrar til folkehelsen. En klar fordel med lokal turgåing er at terskelen for å komme i gang er lav. Her trenger vi verken flott utstyr eller noe medlemskort. Men når mange belaster et begrenset område må vi tilrettelegge.

Både Jendemsfjellet og flere andre bynære turområder skriker etter tilrettelegging. Da må det offentlige ta ansvar. Ja, det vil koste noen millioner, men effekten av å få folk ut vil være stor. Fordelen med å satse på å bygge gode stier er at disse kan brukes av alle. Dette kanskje i motsetning til å satse på idrettshaller, som de fleste av oss aldri kommer til å besøke. Og mens idrettshallene koster hundrevis av millioner kommer en langt med en brøkdel av dette for tilrettelegging av stier.

Flere kommuner er allerede i gang. Det bygges mange kilometer med turstier. I flatere områder kommer en langt med fiberduk og grus, i brattere terreng bygger en Sherpatrapper. Midsund har gått foran. Til tross for et krevende terreng har en klart å tilrettelegge på en elegant måte, ja slik at tilretteleggingen i seg selv blir en attraksjon. Når vi hører på nyhetene at det går to busslaster med turgåere til Romsdalseggen, kanskje 100 personer, viser telleapparatene i Midsund flere tusen besøkende.

Skal vi redde fjellet må vi tilrettelegge. Det vil koste penger, men jeg er overbevist om at dette betaler seg, spesielt når vi får folk ut av sofaen. For å få midler kan vi være nødt til å prioritere annerledes. Det er ikke sikkert at de store idrettshallene er det beste tiltak for folkehelsen.

Kai A. Olsen

------------------------------------------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal