LESERINNLEGG

Hvorfor skal innføringsklassen ved Sellanrå skole legges ned?

SNART SLUTT? Molde kommune har gjennom 11 år hatt en egen innføringsklasse for minoritetsspråklige elever ved Sellanrå skole. Denne er nå foreslått nedlagt.  Foto: Bjørn Brunvoll

– Det hviler et tungt ansvar på dem som eventuelt tar avgjørelsen om å legge ned innføringstilbudet på barnetrinnet i Molde kommune, skriver tidligere rektor ved Sellanrå skole, Kjell Petter Stene, i dette innlegget.  Foto: Kjell Langmyren

Meninger

Da innføringsklassen ved Sellanå skole ble etablert høsten 2009, var behovet mindre enn i dag. Men en innså at dersom hver skole som mottok minoritetsspråklige elever skulle gjøre «så godt en kunne», ble det ikke så bra kvalitet på opplæringa. En ønsket å bygge opp en faglig sterk base, og dermed gi disse barna en best mulig start på skoletiden i Norge. Et innføringstilbud ble etablert ved Sellanrå skole for 11 år siden. Noen år senere ble det også etablert et tilbud ved Bekkevoll skole for ungdomstrinnet.

Jeg kan ikke se noen gode faglige begrunnelser for å legge ned dagens tilbud. Det hviler et tungt ansvar på dem som evt. tar avgjørelsen om å legge ned innføringstilbudet på barnetrinnet i Molde kommune. Dette må ikke gjøres uten en god faglig vurdering av konsekvenser. Å uttale seg bastant i denne saken uten faglig kunnskap, er farlig. Her står det mye på spill. Barnas fremtid! Barnas beste!


Foreslår å legge ned innføringsklassene i Molde

Vil heller gi opplæring i grunnleggende norsk rundt om på hver skole i kommunen.


Kommunedirektøren skriver i sin innstilling i saken til politikerne at det er synkende elevtall for minoritetsspråklige elever. Innføringsklassen ved Sellanrå skole gir tilbud til barn ved de 5 barneskolene i sentrum av Molde by. Tilbudet er dimensjonert og budsjettert for 28 elever. Fra høsten av ligger det an til 30 elever i innføringstilbudet ved skolen, ved videreføring av dagens modell. Dette er summen av nyankomne og de som skal gjennomføre oppstartet tilbud i innføringsklassen. Dette opplyser faglig koordinator ved innføringsklassen. Elevtallet er altså ideelt for videre drift, og kan ikke betegnes som synkende.

Kommunedirektøren skriver også at våren 2020 er det 28 elever tilsammen i innføringsklassene ved Sellanrå, Langmyra og Bekkevoll. Dette er ikke riktig, for det er 34 elever bare ved Sellanrå sitt tilbud i dag. Konklusjonene i kommunedirektørens innstilling fattes altså på helt feil grunnlag. Det er direkte feil i tallmaterialet som presenteres i denne saken.


Nedleggelse av innføringsklassen på saklista:

Innføringsklassen foreslått lagt ned - dette mener politikerne i oppvekstutvalget

Det er bedre for elever med flyktningbakgrunn å lære norsk på nærskolen sin, argumenterte utvalgslederen.


La oss se på noen av de påstandene som dukker opp i denne saken:

1: Elevtallet synker.

Dette er ikke riktig. Rammen for innføringsklassen ved Sellanrå skole er lagt for 28 elever. Vi startet med 7 elever. En har vært oppe i over 50 elever, men dette var kun kortere perioder i innføringsklassens historie. Over år har vi vært mellom 20 og 30 elever. Om flyktningetallet synker, så vil vi fortsatt ha arbeidsinnvandring, ekteskap over landegrenser og familiegjenforening. Det rekrutteres mye arbeidskraft til helsesektoren i Molde fra andre land. Mange av disse har familier med små barn. Og hvem har lagt til grunn at det blir så lite behov for å ta imot flyktninger i årene framover? Hovedutvalget for oppvekst, kultur og velferd vil faktisk ved sitt vedtak kutte all beredskap og faglig kompetanse på området. Da mener de sikkert at det vil være til barnas beste….?

2: Kommunen må spare penger.

Dette vil bli kostbart. Ved å fordele timene på alle skoler, vil hver elev få minimalt ute ved den enkelte skole. Det vil bli svært utfordrende å tilrettelegge for god nok språklæring. Dette gir dårligere læringsutbytte. Elevene vil med lite støtte få tunge skoledager og noen vil resignere. Dette øker faren for både for frafall og utenforskap. Flere elever vil med mangelfull språkopplæring få lærevansker på lengre sikt. Vi kan oppleve at antall elever med spesialpedagogiske behov i denne gruppen vil øke.

3: Barna lærer bedre ved å settes rett inn i klassen.

Dette høres fint ut, men en absolutt forutsetning er en godt tilrettelagt andrespråksopplæring med en systematisk og temabasert tilnærming til det nye språket. Det blir ikke timer nok til dette. Eksempelvis vil det ikke være nok med 2-3 timer med særskilt norsk i uka dersom eleven kommer til skolen med mangelfull skolegang fra hjemlandet. Der innføringsklassen samlet timer til et helhetlig tilrettelagt skoletilbud, kan den enkelte skole, når midlene blir spredd, kun gi elevene marginalt med timer. Ressursen som er foreslått avsatt i innstillingen, tilsvarer til høsten maksimalt 1t / barn pr. uke for det antallet som oppgis å være i målgruppa for tiltak ved skolene i kommunen (254 elever, ifl innstillingen).


– Ingen gode faglige begrunnelser for å legge ned innføringsklassene

Tidligere rektor ved Sellanrå skole, Kjell Petter Stene, mener innføringsklassen på Sellanrå har vært en suksesshistorie.


4: Å spre kompetansen er veien videre.

I innføringsklassen har man over år bygget opp kunnskap, erfaring og faglig kompetanse innen språkopplæring og kulturforståelse. Vi har samlet et flerspråklig personale som med sin kulturbakgrunn og sine språk har bidratt til å trygge barna, øke forståelse og bidra til et godt fungerende samarbeid mellom hjem og skole. Vi har bygget vår modell på inspirasjon fra Hagaløkka skole i Asker og Ila skole i Trondheim. Vi har hatt samarbeid med Allanengen skole i Kristiansund og Aspøy skole i Ålesund. Vi har vært NAFO skole (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Dette innebærer å være en skole som skal inspirere andre skoler og dele kompetanse med de som henvender seg. Mange skoler har gjennom årene henvendt seg for å lære av vår modell.

Innføringsklassen har vært en suksesshistorie. Lærere ved nærskolene har vært takknemlige for god tilrettelegging ved oppstart, og at de etter endt tid i innføringsklassen kan ta imot elever de kan kommunisere med. Da er forutsetningene for læring i en klasse til stede.

Innføringsklassen har hatt et fagnettverk som har spredd kompetanse i kommunen, og har skapt et møtepunkt for ansatte i grunnskole, ved voksenopplæringen og PPT. Ved å legge ned innføringsklassen vil man pulverisere denne kompetansen, og dyktige ansatte som perfeksjonerte sitt fag i et fellesskap rundt en gruppe, vil ikke lenger ha dette miljøet å hente inspirasjon og støtte fra.

Hvem skal snakke disse barnas sak?
I innføringsklassen har vi elever fra mange verdensdeler og kulturelle og sosiale bakgrunner. I hovedtrekk er disse elevene representert av en foreldregruppe som selv er i en læringsprosess. De er derfor aksepterende og innordner seg i stor grad. De er takknemlig for all hjelp barna får. Å legge ned innføringstilbudet vil trolig ikke føre til noe motstand fra foreldregruppen. Hvordan ville dette stille seg om det var en bygdeskole som skulle legges ned? Hadde prosessen da vært annerledes? Mer demokratisk, mer åpen, mer inkluderende for de det gjaldt?

Vi går mot sommeren, og kommunestyret får saken tett opp mot skoleferien. Hvordan blir høsten for disse barna om innføringsklassen blir nedlagt? Hvordan blir det for foreldrene? Hvordan blir det for lærerne og skolene som skal ta imot? Hvor er respekten i denne prosessen?


Molde, 22. mai 2020


Kjell Petter Stene

Medl. av Skolelederforbundet / rektor ved Sellanrå skole 2002-2019

----------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal