LESERINNLEGG

Har vi et digitalt klasseskille?

Tarje Nordstrand Jacobsen er daglig leder i Istad Fiber AS. 

Meninger

Det er krevende tider for oss alle. Vi har fått en ny hverdag som blant annet innebærer vesentlig økt bruk av digitale flater. Hjemmeskole og hjemmekontor, og mer innetid i alle hjem, fører til økt bruk av internett. Mange opplever nå et svært urettferdig skille mellom de som har høyhastighets bredbånd og de som enda sliter med gamle og trege kommunikasjonsnett med lav kapasitet. Svaret må være mer offentlige midler til bredbånd utbygging. Det er kanskje det mest effektive og raskeste realiserbare samferdselsprosjektet i landet.

Staten har nå øremerket ytterligere 150 millioner kroner til bredbåndsutbygging i 2020, total ramme er dermed på 406 millioner kroner i 2020. En god del av disse millionene vil øremerkes prosjekter i Møre og Romsdal. For å få tak i disse midlene, og for å få realisert flere prosjekter som Istad Fiber og andre utbyggere av bredbånd ikke vurderer som kommersielt lønnsomme, trenger vi lokalt initiativ. Både fra politikerne og fra lokalsamfunnet.

Tilgang på høyhastighets bredbånd er avgjørende for å holde hjulene i gang både for private husholdninger, bedrifter og det offentlige. Nettbasert kommunikasjon er blitt en svært tydelig og viktig del av god beredskap, samfunnssikkerhet og innbyggerne sine muligheter for å få gjennomført helt grunnleggende arbeidsoppgaver.

God bredbånd infrastruktur har stor samfunnsnytte, på linje med strøm, og bør være ett av de viktigste samferdselsprosjektene i dagens samfunn.

Frank Stenløs (beboer på Istadlia i Molde kommune og Venstre representant i Molde kommunestyre) utfordrer undertegnede og Istad Fiber i sitt leserinnlegg i RB den 1.april på hvorvidt god internett kapasitet er for alle i vårt område.

Istad Fiber AS er et lokalt selskap etablert i 2015, hvis formål er å levere internett og tv tjenester i kommunene Molde, Hustadvika, Aukra og Gjemnes. Utbygging av bredbånd i Norge er et kommersielt anliggende, og ikke et offentlig ansvar. I 2019 bidro staten med 250 millioner kroner til utbygging av bredbånd i Norge, midler som er øremerket prosjekter hvor det i dag ikke er grunnleggende bredbånd (10 Mbit/s) tilgjengelig. Ordningen tar også hensyn til husstander som har høyeste kapasitet mellom 10 Mbit/s og 30 Mbit/s. Ofte er dette husstander/områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging. Mer om det senere.

De kommersielle aktørene i bredbånd bransjen investerte i 2018 ca 5 milliarder kroner til utbygging av bredbånd i Norge, ett tall som sannsynligvis var enda større i 2019. Som en av disse kommersielle aktørene vil Istad Fiber som utgangspunkt prioritere å bygge ut de områder som vi finner kommersielt lønnsomme, og det har derfor vært naturlig for oss å bygge ut i de mest befolkningstette områdene først. Typisk investerer en utbygger av bredbånd normalt 30.000 – 35.000 kr per kunde som vi bygger bredbånd til. I områder hvor det bor færre mennesker, er færre boliger og lengre avstander mellom boligene, vil kostnaden for å bygge bredbånd til en bolig være til dels vesentlig høyere.

Av statens bidrag på 250 millioner kroner til utbygging i 2019, følger det med krav om at prosjekter som skal få nyte godt av de statlige midlene må ha en lokal delfinansiering på minimum 25% av prosjektkostnaden (offentlig støtte og privat støtte/dugnad). På landsbasis utgjør lokal finansiering hele 38% av totalfinansieringen. Ettersom utbyggingen skjer i stadig mer spredtbygde områder forventes det at kostnadene per tilknyttet husstand øker. I 2018 var den gjennomsnittlige kostnaden per husstand om lag kr.49.000, mens den i 2019 var på om lag kr.55.000. Kommersielle utbyggeres andel er relativ konstant, mens den kommunale/fylkeskommunale andelen økte med 30%, til 13.600 og det statlige bidraget per husstand økte med 48% til 12.900. (opplysninger hentet fra NKOM)

De fylkeskommunale og kommunale midlene varierer svært mye i Norge. Møre og Romsdal er ikke blant de fylkene i Norge som bidrar mest til bredbåndsutbygging, og det er vår erfaring at få av Romsdals kommunene de siste årene har søkt om statlige midler som igjen ville utløst kommunale investeringsmidler. Nå bør både fylket og kommunene følge opp der staten har vist vei, nemlig ved å bevilge penger til utbygging av høyhastighets bredbånd til de husstander/områder som ligger slik til at det trengs en felles dugnad til for å få det realisert.

Det tar tid å bygge ut en god dekningsgrad for vår infrastruktur, fordi vår utbygging er ressurskrevende. Istad Fiber AS har som mål å kunne bygge ut fiberbredbånd til alle husstander, fritidsboliger, offentlige lokasjoner og bedrifter i vårt område. For å greie det målet er vi avhengige av at vi får til et spleiselag siden kostnaden med å bygge ut til dels er svært store. Vi trenger derfor et godt samspill med lokal befolkningen, velforeningen, administrasjonene i kommunene og politikerne. Dagens situasjon har vist at utbyggingen bør forseres.

Tarje Nordstrand Jacobsen, daglig leder i Istad Fiber AS

---

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal