LESERINNLEGG:

68 000 bunadsaktivister tar ikke feil!

Marit Arnstad: – Folkelig mobilisering har en lang og stolt historie i Norge.

Marit Arnstad  Foto: Trondheim Havn

Meninger

Helt siden valget i 2013, da Erna Solberg og Siv Jensen overtok regjeringsmakta, har regjeringen systematisk og konsekvent arbeidet for å sentralisere og privatisere det offentlige Norge. Reformene har kommet på løpende bånd: Kommunereformen, politireformen, regionreformen, jernbanereformen, høyskolereformen og domstolsreformen er noen eksempler. Vi ser også at velferdssektoren, arbeidslivet og landbruk/skogbruk endres som følge av den kraftige høyredreiningen i retning av sentralisering og liberalisering. Mye tyder på at regjeringen har gjort opp regning uten vert, for nå begynner virkelig motstanden å melde seg rundt om i Norge.


Her er «Bunadsgeriljaen» på plass i Molde

Markerte seg på Rådhusplassen søndag.

 

Det kraftigste skuddet på stammen er bunadsgeriljaen. «De er snilt bevæpnet, med søljer, med strømper og sko. De har hjertet på rett plass, og de kjemper for det de har kjært, med kraft, med ærlighet og med kjærlighet til hjemplassene sine», som Trygve Slagsvold Vedum sa i Stortinget nylig. Det begynte i Kristiansund for bare noen få uker siden, og så har det spredd seg ut over hele landet. I skrivende stund nærmer medlemstallet i Facebook-aksjonen seg 70 000 medlemmer. Og flere og flere slutter seg til, time for time.


Bunadskledd Vedum i fødestuekrangel med Solberg

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kaster seg på bunadsbølgen og langer ut mot regjeringens fødestuenedleggelser. – Dere la ned flere, kontrer statsministeren.

 

Det handlet først om at Helse Møre og Romsdal hadde besluttet å legge ned fødetilbudet i Kristiansund. Fylkets fødetilbud skulle sentraliseres til Molde. Men det bunadskledte opprøret bredte om seg. Da statsministeren var i Sandnessjøen, møtte hun folk med bunad som sto opp for sykehuset sitt, som sto opp for høyskolen sin, som sto opp for Helgeland og sa at hvis dette blir lagt ned, vil distriktet bli rasert.

Folkelig mobilisering har en lang og stolt historie i Norge. Norske borgere er i utgangspunktet velvillig innstilt til fellesskapet. Men viktige norske verdier står på spill og de politiske toppskikkelsene ikke er lydhøre, evner også grasrota å si ifra. Vi har sett det to ganger i løpet av de siste fire årene i rovviltdebatten. Vi så det nylig i Namsos, der DDE mobiliserte over 6000 i Namsos med beskjed om at det som truer høyskoletilbudet, truer hele Namsos og Namdalen. Vi så det i Finnmark når 87 % sa «nei» til det nye gigantfylket i nord.

Det saklige innholdet i bunadsgeriljaens opprør er høyst forståelig. Når man legger ned fødetilbudet lokalt og sentraliserer føde- og akuttfunksjoner innebærer dette lengre reisevei for de fødende. Ifølge forskning.no er det 500 fødsler som skjer ufrivillig utenfor en fødeinstitusjon. Det skjer i biler, i ambulanser, på legekontor, og man gjennomfører også fødsler i nedlagte fødestuer. Ifølge Hilde Engjom som har forsket på dette, er det ikke størrelsen på fødeavdelingen som er det avgjørende, men avstanden. Hun konkluderer ganske tøft: Ved ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon er det tre ganger høyere risiko for at barnet dør. Dette er harde fakta. Og bunadsgeriljaens begrunnelse for mobilisering.

Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta før regjeringen innser at desentralisert tilbud nær folk er en like selvfølgelig del av den norske samfunnskontrakten som trygt arbeidsliv og gode offentlige tjenester. Eller om regjeringen simpelthen får avskjed på grått papir ved første korsvei.

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal