Lise og Bulle får et mystisk brev i postkassen. Doktor Proktor har reist tilbake i tiden for å hindre bryllupet mellom sin ungdomskjæreste og den sleske Claude Cliché, men nå sitter han fast. Lise og Bulle reiser etter for å hjelpe ham.
Jo Nesbø har skrevet fem bøker om Doktor Proktor, inkludert den litt annerledes «Doktor Proktors sensasjonelle samling av D.D.S.Ø.I.F». To har blitt filmatisert til nå.
Først ut var «Doktor Proktors prompepulver», nå er turen kommet til «Doktor Proktors tidsbadekar».
Eilif Hellum Noraker og Emily Glaister er tilbake som Proktors hjelpsomme venner Lise og Bulle, begge gjør igjen en smått imponerende jobb.
Proktor selv er ny. Kristoffer Joner har takket for seg, og er erstattet av Gard B. Eidsvoll. Uten at det gjør noe som helst. Proktor er fortsatt Proktor.
Proktors univers er like lekent og fantasifullt som før, og fortsatt ikke så ulikt vårt eget.
Enkelte av de mange karakterene som dukker opp, er en ren fryd å se.
Skuespill, mimikk og sminke er rørt sammen til en velfungerende miks som gir figurene liv og troverdighet. Innenfor Proktors verden vel og merke.
Både lydmiksen og musikken holder et høyt nivå, og bidrar, bokstavlig talt, til å gi filmen ekstra trøkk.
Filmen er myntet på barn, og de vil nok elske den, men de voksne vil neppe kjede seg heller.
«Doktor Proktors tidsbadekar» er ikke perfekt, enkelte ting er ikke helt på plass, men det er bagateller. Regissør Frölich og resten av teamet har igjen levert et lite fyrverkeri av en film som ikke står tilbake for noen i sjangeren, og som også bør gjøre det godt i utlandet.
Og ja, det etterhvert så berømte prompepulveret dukker opp.
