Under årets Bjørnsonfestival kom gravejournalistene til Molde. DN-journalistene og SKUP-vinnerne Eskil Engdal og Kjetil Sæter snakket onsdag på Teatret Vårt om deres graving etter miljøforbrytere i Sørishavet. Forfatterne ga ut boka "Jakten på Thunder" som handler om miljøkriminalitet og jakten på piratskipet «Thunder».

Få ville snakke

Kjetil Sæter fortalte at det i løpet av jakten på eieren av «Thunder» har vært vanskelig å få tak i gode kilder. For å finne mer ut om mannskapet og eierne måtte de oppsøke lokalsamfunnet, som i Ribeira i Spania. Engdal og Sæter merket at innbyggerne ikke så på fiskerne som kriminelle, tvert imot. Fiskerne tjente tross alt millioner som innbyggerne der nyter godt av.

– Som journalister som prøvde å avdekke kriminalitet rundt lokale helter, ble vi ikke spesielt godt mottatt. På et tidspunkt gikk det også rykter om at vi var INTERPOL-agenter som førte til at de fleste avviste oss helt, beskrev Sæter under foredraget.

Selv om det lenge så mørkt ut og deadlinen Engdal og Sæter hadde satt seg selv nærmet seg, fikk de til slutt kontakt med noen nye kilder. Det viste seg at mannskapet på «Thunder» ikke hadde fått betalt for arbeidet, og at et par bitre offiserer ville snakke ut.

Jobbet som detektiver

– Vi kunne ikke avslutte prosjektet uten å få tak i eieren, og det har hele tiden vært drivkraften bak arbeidet, fortalte Engdal.

Gravejournalistene sammenligner deres arbeid med detektivarbeid. Ved å nøste opp tråder gjennom tusenvis av dokumenter og ved å snakke med myndigheter og lokalpersoner, har de jobbet kontinuerlig med å avdekke mysteriet rundt piratfiskevirksomheten. Etter mye hardt arbeid sitter de nå på informasjon om det de mener er eieren av «Thunder».

– Selv om arbeidet med å straffe de kriminelle i denne saken ikke er i mål enda, så har vi gjort det vi kan, sa Sæter.

Viktig å være to

Engdal tror det hadde blitt vanskelig å fullføre denne saken om de ikke hadde jobbet to sammen.

– Med slike typer saker, tror jeg det å være to er helt avgjørende for at man skal lykkes. I løpet av denne perioden har vi flere ganger møtt hard motstand og holdt på å gi opp, men så har vi støttet hverandre og fortsatt. I tillegg har det gitt oss muligheten til å diskutere det vi har jobbet med.

Sæter mener også det gir en generell trygghet å være to.

– Når man drar til mafiastyrte områder hvor man fort kan bli sett på som en trussel, er det farligere å jobbe alene.