MOLDE : Brødrene var bare unger i 2005 da jazzen tok dem. Isach var ni, Lauritz var elleve.

Litt uvanlig, men de er oppvokst i et kulturmøblert hjem på Kleive. Far er musiker og mor jobber med litteratur. Nå er de unge musikkstudenter, pianist Isach på Griegakademiet i Bergen, saxofonist Lauritz på Norges Musikkhøgskole i Oslo, der han blant andre har bysbarn Hayden Powell som lærer. Hva gjorde at de ble jazzfrelst i så ung alder?

– Vi fikk et gavekort til Platekompaniet. Pappa anbefalte at vi skulle kjøpe Charlie Parker, men vi kjøpte også ei skive med George Benson der den kjente gitaristen har med Ronnie Cuber, som spiller veldig tøft barytonsax. Lokalt gjorde trøkket og energien hos Gunnar Bech stort inntrykk, og så opplevde vi Ornette Coleman, Cecil Taylor og Joshua Redman på Moldejazz. Da var det gjort, forteller eldstebror Lauritz Skeidsvoll.

Ble band uten navn

Ryktene begynte å gå i det lokale jazzmiljøet. Et gjeng fra Kleive, som ikke hadde rukket å bli tenåringer, spilte jazz som de var voksne. Det ble jobber på ungdomsklubber, og etter hvert på åpningen av Moldejazz. Alt gikk så fort at det ikke ble tid til å finne bandnavn, så gruppa ble kjent som No Name. Etter noen mindre endringer framsto bandet i ny drakt, og het da Columbic. Et høydepunkt i Columbics historie er en konsert med Ola Kvernberg.

– Det var Hans Petter Gyldenskog i jazzklubben som tok initiativet. Vi måtte få låtene våre ned på papir, og det var inspirerende å utvikle musikken sammen med Ola. Ola hadde sjuk unge og måtte fyke att og fram til Fræna, så det ble mindre øving enn planlagt, men det gikk bra, og var veldig motiverende for oss, sier Lauritz.

Fra Trondheim til Portugal

I dag er det imidlertid Bear Brother det gjelder, en kvintett frisinnede unge jazzmusikere som er ute med sitt første album, kalt det samme som bandet. Trompeter i Bear Brother er musikkhøgskolestudent Erling Skorpen (23) fra Ålesund, som Skeidsvollbrødrene trasket gatelangs med i Jazzlogen. Bass og trommer skjøttes av henholdsvis Håkon Nordby Bjørgo (27) og Martin Mellem (21), begge fra Lier. Albumet utgis av Creative Sources Re– med base i Lisboa.

– Plata ble innspilt i Trondheim sist juli, og portugiserne likte det de hørte. Isach fant et bilde fra Vågå – der vi har slekt -- på en side for gamle foto. Alle hadde sans for det, og så hadde vi plutselig cover. Det hele gikk ganske radig, og nå skal vi ha release på Nasjonal Jazzscene med svenske Mats Äleklint, en av verdens fremste trombonister, som gjest.

– Hvordan kom dere opp med Bear Brother som bandnavn?

– Hehe, vi er jo ikke så gamle karene ennå, så vi har et forhold til barnefilmer. Brother Bear er en Disney-film som har gjort sterkt inntrykk på flere av oss. En gutt blir forvandlet til en bjørn, og filmen utvikler seg delvis på et spirituelt plan.

Låt om fisking

Isach har komponert de fleste temaene på albumet, og sier han er inspirert av Albert Aylers (1936 – 1970) måte å blande vakre melodier med intens frijazz på. Bear Brothers-låtene har titler som Øks og Pokal, Went Fishing, Went Hunting og Went Home. Sistnevnte er en lyrisk liten perle som avslutter albumet og bringer musikken trygt i havn etter en heftig reise. Denne skribent kan dessuten ikke la være å undres på om Went Fishing har bakgrunn i ørretfiske på Kleivevatnet?

F.v.: Rithushan Sivathas, Lauritz Skeidsvoll, Rinosan Sivathas og Isach Skeidsvoll, som var bandet No Name og spilte på nyttårskonserten i 2010. Foto: Svein Bjørnerem
I 2015 ble bandet Columbic kåret til «framtida i norsk jazz». Her fra et samarbeid med Ola Kvernberg. Isach Skeidsvoll på piano til høyre, bak er Rino Sivathas, Torkil Hjelle, Espen Songstad og Lauritz Skeidsvoll. Foto: ERIK BIRKELAND