NY PODKAST-EPISODE AV UT OG JAZZE

Hør Ane fortelle om hvorfor Brunvoll ble til Brun og hva som endret livet da hun ble alvorlig sjuk

– De trodde jeg het Brunboll, og gjerne Arne også, forteller Ane i den nyeste episoden av Romsdals Budstikke Ut og jazze, der hun også snakker om å være fulltidsmusiker med eget plateselskap om oppveksten med Moldejazz og hvordan hun håndterer livet med sjukdommen Lupus.

Er mye i Oslo for tida: Ane Brun møtte Romsdals Budstikkes kulturleder Vera Henriksen til podkast-preik tidligere i vår.  Foto: Christian Roth Christensen

Kultur

I Romsdals Budstikkes podkast Ut og jazze, møter du kulturleder Vera Henriksen i samtale med Ane Brun ved et kafébord i Oslo. Episoden er den andre i podkast-serien, som teller ned til årets Moldejazz ved å slippe én ny episode hver uke fram til uke 29. I første episode var festivalgründer Otto Kikkan Sættem gjest. I andre episode har vi kommet til artisten, representert ved bysbarnet Ane Brun som har stått på ulike Moldejazz-scener flere ganger – og som også er aktuell på årets nedskalerte festival.

Podkasten hører du her på Rbnett eller i din podkastavspiller, ved å søke etter "Ut og jazze".

Ble kalt Arne Brunboll

I podkasten forteller en lattermild musiker at var praktiske grunner til at det kjente Molde-navnet ble endret til det kortere og enklere Brun på begynnelsen av 2000-tallet.

– Det var mens jeg spilte rundt på kaféer i Sverige. De trodde jeg het Brunboll, og gjerne Arne også, forteller Ane, og legger til at Arne Brunboll til og med ble trykt opp på plakat.

- Så var det ei venninne fra Molde som sa, du kan jo hete Ane Brun, for vi har en venninne som heter Ane Sten. Så ja, det var bra, tenkte jeg, det er kort, og det ligger langt fram i alfabetet. Så det har ikke vært et karrieremessig "move", mer som en praktisk greie, sier Ane.

Hun forteller videre at det var en kjæreste som var årsaken til at flyttet til Sverige og Stockholm for 20 år siden.

– Nå tror jeg at kommer til å være mer og mer i Norge. Etter jeg passerte 40, dras jeg tilbake, sier Ane og røper hun at tilbringer mye tid i Oslo og at det står veldig bra til med kjærlighetslivet.

Sin egen sjef

Ane forteller videre at hun ikke hadde noen tenåringsdrøm om å bli artist, og at ambisjonene var lave. Etter å ha sendt sine første låter til ulike plateselskap, bestemte hun seg for å bli en såkalt uavhengig artist, selv om hun visste lite om musikkbransjen - og etter eget sigende var en grønnskolling.

– Siden den første plata ble sluppet, har jeg blitt fulltidsmusiker og plateselskapeier. Fordi jeg har vært min egen sjef, og det er jeg som bestemmer, jeg har vært fri, og det har vært veldig kreativt. Jeg har alltid vært en person som fikser ting selv, helt siden jeg gikk på rytmisk sportsgymnastikk og bestilte flybilletter da jeg var 14, forteller Ane, og forteller at hun fort får litt autoritetsproblem hvis hun havner i en tv-sending der hun ikke får bestemme selv.

Hun forteller også om oppveksten i Molde, sitt forhold til Moldejazz, der hun jobbet flere år som frivillig, og sitt tidligste, sterke konsertminne.

Dessuten snakker hun om da hun ble alvorlig sjuk og hva som hjalp henne ut av sjukdommen, et verktøy som hun fortsatt har god bruk for i dag.

Hør første episode av Ut og jazze her:


Hør festivallegenden Kikkan fortelle om narkotikabeskyldningene, om Wayne Shorter som aldri hadde sett ei ku før og da de glemte igjen kylling og pils på sogneprestens kontor

– I Oslo rista dem på hodet når vi sa vi skulle lage festival, vi som kom fra forblåste Molde, uten flyplass og jernbane, og ikke engang hadde pol, sier 90 år gamle Otto Kikkan Sættem, som i første episode av podkasten Ut og jazze raust deler historier fra sitt eventyrlige liv.



Moldejazz med ekstrakonsert - Ane Brun og tre andre konserter utsolgt

Ane Brun skal spille låter fra hele sin 17 år lange karriere i en ny og eksklusiv konsert på Moldejazz. Billettene ble utsolgt på halvannen time.



Lettheten og latteren, som var en så stor del av den tiden, ble borte for meg mens jeg fant ut av voksenlivet

Da Ane Brun fikk igjen brevene og opptakskassetten fra hun var tenåring, skjønte hun hvor forskjellig hun hadde blitt med årene.