1. Du er direktør for Språkrådet og skal 5. september holde foredrag for Vestnes seniorakademi. Hva skal du snakke om?

– Jeg skal snakke om norsk språk i dag og i framtida. Jeg skal gi en slags temperaturmåling på hvordan det står til med språket og hvilke skyer som henger over det norske språkets framtid.

2. Hva er de største utfordringene det norske språket møter?

– Det finnes flere trusler mot norsk språk. De aller største knytter seg til den påvirkningen fra engelsk som vi ser noen steder i arbeidslivet og i universitets- og høgskolesektoren. I tillegg er veldig mye av det vi har rundt oss digitalisert. I den sammenhengen ser vi at norsk er et lite språk. Det kommer i utgangspunktet langt ned på lista over språk multinasjonale selskaper lager språkløsninger for, og vi må derfor sikre at vi har en god politikk for å møte dette. Når vi vet at de digitale verktøyene i framtida skal kunne kommunisere muntlig med folk, er det viktig at disse verktøyene forstår norske dialekter. Mangelen på gode digitale språkløsninger kan bli en trussel mot det norske språkmangfoldet.

3. Hvor stor innvirkning har den oppvoksende generasjon på språket?

– Alle språkbrukere og generasjoner setter sine avtrykk på språket. Sånn har det vært til alle tider. I tillegg ser vi at store internasjonale trender har påvirkningskraft.

4. Hva kjennetegner det norske språket?

– Norsk er et veldig vitalt språk, som lever relativt trygt. Dets fremste kjennetegn er at det er mangfoldig, med alle sine dialekter. I tillegg til at vi har to etablerte, likestilte skriftspråk, som igjen har valgmuligheter, dyrker vi mangfoldet og har et hav av dialekter.

5. Hva er årsaken til at vi har så mange dialekter?

– Utgangspunktet er at vi har hatt spredt bosetting. Dialektbølgen på 70-tallet gjorde at det ble enda høgere aksept for å bruke dialekten sin. I dag hører vi den til og med fra Stortingets talerstol og i intervjuer på Dagsrevyen. Men fortsatt må nyhetsoppleserne bruke normert bokmål eller nynorsk. Unntaket er Ingerid Stenvold, som er fra Bardu og har fått dispensasjon. Vi i Språkrådet anbefaler ellers normert bokmål eller nynorsk fra oppleserne i nyhetssendingene. Språket der bør være så nøytralt som mulig, og sendingene er fine utstillingsvindu for de to målformene.

6. Hva synes du om romsdalsdialekta?

– Den synes jeg er fantastisk fin! Jeg har og har hatt kolleger som bruker romsdalsdialekt. Min sandnesdialekt mangler dativ, noe romsdalsdialekta har. Da jeg var språkstudent drømte jeg om å ha en dialekt med den typen finesser, og syntes min egen var kjedelig i sammenlikningen.

7. Skal man applaudere alle språklige nyvinninger, eller bør man stå hardt på at noe må være som det har vært?

– Der må vi skille mellom talespråk og skriftspråk. Alle dialekter i Norge er likeverdige, og språkutviklingen i det talte språket går sin gang. Det er mange som er fortørna på at stadig flere sier «skjino» for kino og «skjylling» for kylling. Dette sier språkforskere er en språkendring som skjer nå, og det er uansett utenfor Språkrådets mandat å jobbe med talespråk. Endringer i skriftspråket skal man ikke alltid applaudere. For eksempel kan mange skjerpe seg når det gjelder å bruke engelske ord når det finnes fullgode norske ord. Vi ser det mye i reklamen, blant annet. Det å bytte ut norske ord med engelske demonstrerer lav språklig sjøltillit. Vi skal ikke rynke på nesen over alle fremmedord, språket vårt er fullt av dem fra ulike perioder, men å skifte ut brukbare norske ord med engelske synes jeg ikke noe om.

8. Hvorvidt kommunene skal være språknøytrale eller ei debatteres lokalt. Tar man en titt innom kommentarfeltet på for eksempel Aftenposten, Språkspalta eller Språkrådet på Facebook, er det ingen tvil om at språk engasjerer. Hvorfor vekker språket så sterke følelser?

– Språket er en viktig del av identiteten vår. De fleste kjenner voldsomt eierskap til språket sitt, noe som gjør at vi har klare forestillinger om hva som rett og hva som er feil. Ser vi i kommentarfeltene er det tydelig at noen ikke klarer å være høflige når de diskuterer språk. Det skrives mye som folk aldri ville sagt ansikt til ansikt, og ikke alle påstander som blir kastet fram holder vann.

9. Hvilken språkfeil irriterer deg mest? Og hva er favorittordet ditt?

– He-he. Jeg kan nok la meg irritere over særskrivingsfeil. Jeg synes det er veldig sjenerende at folk skriver «lamme lår» i stedet for lammelår. Reglene for særskriving og sammenskriving er så enkle at jeg gjerne skulle sett at folk, spesielt de som skriver profesjonelt, skjerpet seg litt. Favorittordet mitt er litt sesongbetinget. På helårsbasis er det dugnad som er favoritten. Det har vært i språket siden gammelnorsk tid, og beskriver en sympatisk aktivitet. Folk samles og gjør en jobb sammen gratis fordi alle har felles glede og nytte av det.

10. Hvordan og hvorfor ble du et språkmenneske?

– Jeg begynte å studere medisin, men oppdaget tidlig at det eneste faget jeg syntes var kjekt var det latinske og greske fagspråket. Jeg skjønte at interessen gikk i den retningen, og jeg begynte på språkstudier ved Universitetet i Oslo. Så ballet det på seg, og til slutt satt jeg der med doktorgrad i nordisk språkvitenskap. Jeg hadde nok talenter mye mer i den retningen enn i den medisinskfaglige.