Bare for å slå det fast med det samme. Jeg har aldri vært noen stor fan av deLillos. Sjøl om få norske band kan varte opp med maken til musikkhistorie, finnes deLillos knapt i mine spillelister. Kan det være noe med den særegne stemmen til Lars Lillo Stenberg som gjør at jeg sjelden finner fram deLillos? – Er dere klar for en kveld med rock, var det første Stenberg spurte publikum i det intime konsertlokalet på det ærverdige gamle handelstedet i Angvika. Jeg er glad i rock. Men deLillos er vel ikke rock, har jeg tenkt mange ganger. Nok om det. Å plassere band og artister i ulike musikalske båser er ikke så viktig.
En konsert som huskes
Dette ble en konsert der «deLillos-skeptikeren» triller en sekser på terningen. For dette ble konsert som vil bli husket. At arrangøren har økonomi og mulighet til å hente deLillos er imponerende. Uten et stort lag av økonomiske støttespillere ville dette neppe vært mulig. Tenk for en overgang. Fredag spilte deLillos for 10.000 på Øyafestivalen i Oslo. Fullt var det der, og sjelden har vel bandet spilt for flere. Så kommer de til Angvika. Fullt var det der også, men der var det ikke plass til flere enn 175. Heldige var de som fikk med seg den konserten. At det måtte bli akustisk med så lite teknisk «mikk-makk» gir seg sjøl i et konsertformat som dette. Men låtvalget var mye av det samme som kvelden før, vil jeg tro. Noe nytt, men også mange av de låtene som har fulgt bandet siden starten i 1984.
For et samspill
Plage er en slik låt. Splitter ny. Da var det knapt noen som sang med. Det var det definitivt på «Tøff i pysjamas», «Suser avårde», «Smak av honning», «Kokken Tor» og sjølsagt «Neste sommer». Den tørre lune humoren, som først og fremst Lars Lillo Stenberg og Lars Fredrik Beckstrøm står for, vitner om rolige voksne karer med lang musikalsk fartstid. Den liker jeg. Og den var med på å få fram den fine stemningen i Angvika. Det musikalske trykket, den gode lyden og det eminente samspillet er også en bekreftelse på at dette er musikanter som kan sitt fag. Når de to nevnte sammen med gitarist Lars Lundevall og perkusjonist Øystein Paasche tok løs fikk vi mange bekreftelser på hvorfor deLillos aldri ble noe blaff, men har vært en del av norsk musikkliv i mer enn tretti år.
For en ting er sikkert; hvis de kommer neste sommer for å synge gamle sanger, så er sjansen stor for at også jeg er på plass.
Terningkast: 6!