ÅNDALSNES: Janove Ottesen er mest kjent for å være vokalisten i Kaizers Orchestra, og har sammen med bandet vunnet blant annet flere spellemannspriser og Norsk Artistforbunds Ærespris. Bandet spilte på Raumarock i 2002, 2008 og 2009, men nå er Janove tilbake for første gang som soloartist. Han skal spille sammen med eget band på fredag.
– Dette blir det fjerde året du spiller på Raumarock, men denne gangen som soloartist. Hvordan blir det?
– Det er lenge siden jeg var der sist. Nå har jeg jo holdt på i et par år med et nytt band, laget to album, flere sommerturneer ... Sammen har vi laget mye musikk som er høstet av 20 års erfaring, og vi har holdt på en stund nå ... Det pleier å gå bra, sier han, og ender svaret sitt der.
Det første høgdepunktet
Janove var med på den aller første Raumarocken i 2002 med Kaizers Orchestra.
– Husker du noe fra 2002?
– Gud, det er lenge siden! Jeg husker vi var med på flere ferske festivaler det året. Det var kult å få være med på å starte en festival, og spesielt når man ser at de klarer å utvikle seg videre og bli større. Det er kjempegøy å få komme tilbake igjen, sier han.
Lovende utsikter for Raumarock
– Det ble sagt at Kaizers var årets høgdepunkt for 16 år siden … Klarer dere å være det i år også?
– Ja, det har vi tro på! Vi har det jo i oss, og hvis alt klaffer, det blir bra vær, bra publikum, at vi er bra … Står stjernene helt rett så har vi det som ambisjoner!
Liker best å skrive fiksjon
Janove har tidligere sagt at «som artist er det morsomt å skrive om andre fiktive artisters reise».
– Hvorfor skriver du på den måten?
– Jeg har likt best å skrive fiktive historier om personer man kan fordjupe seg i, å skape spektakulære verdener med karakterer som blir som filmkarakterer. Folk merker at teksten, musikken og fremførelsen minner om film og scenekunst, forteller han.
Han har utgitt musikk i over 20 år, og da er det naturlig at musikken utvikler seg.
– Etter hvert når jeg har laget nyere musikk har jeg begynt å flette mine egne erfaringer inn i tekstene, slik at de får en touch av sannhet.
Hengtmann = Game Over
Bandet kom i år ut med sitt andre soloalbum kalt «Hengtmann». Janove forteller at man kan ha flere forhold til ordet.
– Det kommer jo fra tavleleken, så mange har det derifra. Jeg bruker ordet som en metafor på når det er «game over», når leiken er over, da er du ferdig.
Albumet deler navn med en av sangene på det nye albumet.
– Sangen i seg selv er et trekantdrama mellom en operasjef og danserne hans. For å komme seg til toppen må man via han. Det er han som bestemmer om du klarer det eller ikke, hvordan det går med deg. Gjør du noe feil er det «game over», og du blir en «hengtmann».
Unike versjoner på fjellet
Raumarock har i løpet av åra arrangert konserter både høgt og lavt. Nesaklakonserten med DiDerre i fjor var en stor suksess, og tidligere har festivalen hatt Romsdalshorn, Litjfjellet, rockeferge i fjorden og rocketog på Raumabanen som spennende konsertarenaer. I år skal Janove spille oppe på Trollstigen på fredag klokka 15.
– Det blir jo et slags stunt oppå fjellet. Vanligvis, når jeg spiller helt alene, så har jeg med meg et piano. Det blir litt upraktisk denne gangen, så jeg skal spille på elgitar i stedet. Dere kommer til å få høre veldig unike versjoner av mine sanger, både nye og gamle, forteller han.
Seinere på kvelden skal han sammen med bandet sitt spille på hovedscenen til Raumarock.
– Publikum skal gjennom en reise på en liten time. Vi setter i gang med de flotteste komposisjonene vi har, slik at folk ordentlig får høre hva vi driver med. Deretter blir det litt mer groovy musikk, før vi avslutter med heftig og festlig rytmisk rock og rap. Det blir latter humor, allsang, det blir følelsesladet og intimt… Det blir øyeblikker av både intimkonsert og stadionkonsert. Det handler om å skape øyeblikk, så det skal vi prøve på her også. Det pleier å gå bra, avslutter han.