Tørdal mener at den formen også gir et bredere tilfang av kunstneriske uttrykk.
– Men det er alltid en avveining hvilken metode som skal velges, og fordeler og ulemper med alle. Konkurranser kan også undergrave arbeidsforholdene, hvis det går uforholdsmessig mye med til utvelgelsen i forkant. Dette må vurderes fra prosjekt til prosjekt. Vi er opptatt av at det settes av nok midler til ethvert kunstprosjekt og for kunst i uterom som skal tåle mye slitasje og ulike værforhold, må det for slike prosjekter tas høyde for det i budsjettet, sier Tørdal.
– Hvorfor klarer jeg ikke å bli kvalifisert til å konkurrere på «hjemmebane»?
Hun mener hvert enkelt prosjekt må diskuteres, før metode blir valgt.
– Trenden er at flere oppdrag gjennomføres uten åpen konkurranse. Det er en bekymringsfull utvikling. Når det gjelder det offentlige, er det viktig at de har en oversikt over historikken, slik at det ikke bare blir direkte oppdrag eller lukket konkurranse. Da kan de gå glipp av nye stemmer eller forslag som er bedre, men som ikke har mulighet for å bli presentert, sier Tørdal.
– Hvor mye bør lokal forankring tillegges?
– Dette må vurderes fra gang til gang. Noen ganger er et blikk utenfra interessant og andre ganger kan en spesiell kunnskap og tilhørighet være et vel så interessant kunstnerisk perspektiv. Det er mange kunstnere som velger å flytte tilbake til hvor de kom fra, etter endt utdannelse og år som aktiv kunstner i store byer, enten i Norge eller utlandet. Et lokalt kunstnerskap kan like gjerne også være et internasjonalt kunstnerskap, så dette er høyst flytende begreper. Forankring er viktig når det gjelder kunst i offentlig rom, uansett hvilken form man velger for å finne fram til rett kunstner eller kunstnergruppe. Kunsten er med på å forme stedet og gi det identitet.