Kort om saken:
Norge spiller mot Luxembourg onsdag kveld (klokken 19 på TV 2)
Ingen land har steget raskere på FIFA-rankingen enn Luxembourg
Bak fremgangen ligger en nøye plan der en nasjonal fotballskole er sentral
«Noe av det svakeste landslaget har prestert i moderne tid».
Beskrivelsen kom fra VG-kommentator Truls Dæhli. Anledningen var Norges 1–0-seier over Luxembourg i 2003.
Det var ment som kritikk av Nils Johan Sembs Norge. Men det fortalte minst like mye om Luxembourgs status i Fotball-Europa.
På det tidspunktet hadde nemlig Luxembourg tapt absolutt alle tellende kamper i åtte strake år. De var Europas boksesekk, laget enhver fotballnasjon med respekt for seg selv ikke bare slo, men knuste.
Men Luxembourg-laget Norge spiller mot i privatlandskampen onsdag, er faktisk noe helt annet. «En vanskelig motstander», har landslagssjef Ståle Solbakken kalt dem.
1 av 55 Uefa-land har ikke fått til lov å spille hjemmekamper i år. Det er Norge.
Hadde ett stort problem
Lavpunktet kom i 2006, da Luxembourg var rangert som nummer 186 i verden. Et drøyt tiår senere hadde de passert over 100 nasjoner på FIFA-rankingen. Ingen land har steget så raskt.
Historien om hvordan det var mulig, handler om bevisste valg, hardt arbeid og et lite sted med 7000 innbyggere.
Noen år før kampen på Ullevaal stadion i 2003, hadde nemlig vendepunktet i landets fotballhistorie allerede kommet. Løsningen henger sammen med landets særpreg.
Luxembourg er et bitte lite land med 600.000 innbyggere, klemt mellom Belgia, Nederland og Tyskland.
Dermed er landets hjemliga liga ikke spesielt god. Ser man på Luxembourg-troppen rundt årtusenskiftet, spilte nesten alle spillerne i denne ligaen.
– Problemet var at vi ikke hadde profesjonelle spillere. Nivået i ligaen var ikke så høyt. Hvis du da tar spillerne til internasjonale kamper, er tempoet for høyt, sier Joël Wolff, generalsekretær i Luxembourgs fotballforbund siden 1990.
Henter barn med buss
Så problemet var spillernes kamphverdag. I løsningen var en nasjonal fotballskole sentral. Den ble opprettet i årene etter årtusenskiftet.
Anlegget ligger ikke i Luxembourg City eller én av de største byene, men i Mondercange, en liten kommune sør i landet.
Hvert år kartlegger forbundets speidere de beste 9–10 år gamle guttene og jentene i landet. De blir invitert til fotballskolen.
– Kvaliteten på treningene kan sammenlignes med en proff klubb, sier Wolff.
Skolen er gratis. Talentene trener der mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, og blir busset hjem hver kveld. I helgene spiller de i sine lokale klubber.
For de største talentene begynner nivået i klubbene å bli for lavt når de er 15–16 år gamle. Da er Luxembourgs naboland nyttige.
Speidere fra klubber i Belgia, Frankrike og Tyskland kommer jevnlig på besøk. Slik kommer fotballtalenter fra Luxembourg inn på juniorlag til profesjonelle klubber, og etter hvert på A-lagene.
Rystet Frankrike
Kraftløftet har kostet store ressurser. Men de siste årene har det begynt å gi resultater.
– Før hadde vi 2–3 proffe spillere. Nå har vi 20–25. Det utgjør all forskjellen, sier Wolff.
Luxembourg suste opp til en 83. plass på FIFA-rankingen i 2017 og har etablert seg på topp 100.
Bak de harde tallene ligger sterke prestasjoner. Gang på gang har Luxembourg overrasket. I 2017 var de for eksempel et stolpetreff i sluttminuttene unna å slå Frankrike i en VM-kvalifiseringskamp. I mars vant de over Irland på bortebane.
Reaksjonene i Irland var delte. Noen brukte ordene «flaut» og «sjokkerende». Andre påpekte at Luxembourg ikke lenger er det Luxembourg var.
Generalsekretær Wolff merker det når han reiser rundt i Europa. Luxembourg blir tatt mer seriøst nå. Men det betyr ikke nødvendigvis at Norge får trøbbel onsdag kveld.
– Alle vet at det ikke er lett å vinne over Luxembourg, hevder Wolff.
– Men etter at vi spilte 0–0 mot Frankrike tapte vi 0–8 mot Sverige. Man vet aldri hvordan neste kamp blir. Det kan hende vi taper 0–5 mot Norge, men så kan vi vinne kampen etter. Vi har uansett tro på oss selv.