– Jeg kaller det traktorgenet, ler sekretæren i Norsk Modelljernbaneforening, Stein Teppen. Varsomt plasserer han et lite lokomotiv på det intrikate skinneanlegget, og forklarer:
– Det er den medfødte og innebygde interessen for elektronikk, teknologi og mekaniske dingser.
Digital verden
Modelltogentusiasten deler hobbylokale med åtte-ti venner, og her bygger de modelljernbaneanlegg (MJ-anlegg). De spisebordstore anleggene består av komplette togstasjoner eller små landsbyer. Her er det infrastruktur med minitog på miniskinner og mikrobiler, det er fingerstore mennesker og knøttsmå hus. Noen anlegg er kunstferdig malt og dekorert til minste detalj, mens ved andre er tid og penger gått med til moderne digitale styringssentraler.
– Det er gøy å gjenskape hele scenarier, sier Stein Teppen, og nikker mot byggekompis Nils Gullhavs avanserte MJ-anlegg.– Før kunne vi stort sett bare skru farten opp og ned, med en enkel strømbryter, supplerer Gullhav oppglødd.– Nå er alt digitalt – vi kan styre toganleggene via dataprogrammer. Og så kan vi se på at lokomotivene fløyter og kjører, små lys tennes og slukkes, biler ruller, penser bytter spor og – ja, alt mulig – helt av seg selv!
Forskjellige togtyper
Om deler av modelljernbanefansen styres av det såkalte traktorgenet, er andre mer opptatt av natur og landskap, eller autentisitet og historie.
– Det finnes så mange forskjellige utøvere av hobbyen, forklarer Stein Teppen.– Noen er mest opptatt av å forme og male fjell og daler så naturtro som mulig, mens andre bygger anlegg etter konkrete deler av den virkelige jernbanen – en faktisk stasjon for eksempel. Andre igjen bruker ren fantasi, men holder seg kanskje til temaer, som stemningsmiljøer fra 60-tallet eller infrastruktur i storbyer i den virkelige verden.
Enkelt system
De fleste modelljernbaner er nedskalerte modeller av virkelige jernbaner. Det finnes flere målestokker, men den mest utbredte er 1:87, eller «H0».
– De fleste modelltogene er små kopier av virkelige togsett, opplyser Nils Gullhav.– Og det finnes flere norske – du får kjøpt både Nordlandsbanen og Sørlandsbanen. De fleste er imidlertid fra Tyskland, tilføyer han.Lokomotivet i modelltogbransjen er tyske Märklin, og skal vi tro Gullhav og Teppen, er det også det enkleste systemet.– Det er lettest å sette sammen skinnene til Märklin. Systemet er dessuten driftssikkert og tåler mye. Derfor er det for eksempel også best egnet for barn, mener de to.
Mange årsklasser
De fleste voksne med modelljernbane som fritidssyssel, har tatt opp igjen hobbyen fra barneårene.
– Mange av oss fikk togsett som barn, og var veldig interessert da. Så kommer det gjerne en periode i livet hvor man er travelt opptatt med alt mulig annet. Men når man som voksen kanskje får bedre tid igjen, er det en del som henter togene ned fra loftet.Nils Gullhav kaster et kjærlig blikk på sitt eget hobbyanlegg, og tilføyer:– Modelljernbaner passer for de fleste aldre – fra fire-fem år og opptil eldgammel. Men som voksen er det nok lettere å utvide togstallen. Og det er jo gøy!
Kostbart eller rimelig
Du kan bruke fantasillioner av kroner på modelltoganlegg, hvis du vil, men du kan også nå langt med en tusenlapp.
– Det kommer jo an på hva slags togtype du er, påpeker Nils Gullhav. – For eksempel om du er mest interessert i å bygge, kjøre eller samle.Samlere av gamle sjeldenheter, eller spesialtog fra små opplag, kan investere mye i hobbyen sin. De som er mest opptatt av selve kjøringen, kommer imidlertid langt med lommepengene. Skal du innvie poden i modelltogverdenen, oppfordrer Stein Teppen til å begynne i det små:– Kjøp et startsett først. Det koster rundt tusen kroner, og inneholder lokomotiv, et par vogner og en kontroll. Og akkurat nok skinner til en runde rundt juletreet!
