Kanskje ender turen med knall, fall og skrubbsår, men da er det bare å børste støvet av knær og håndflater og gi det et forsøk til. Sannsynligvis går det bedre neste gang.

– Longboard er gøy, og det er for alle. Vi vil ikke være en kul, hard kjerne, men heller gjøre det litt mer allment, sier Jørn Gundersen, som sammen med Morten Corneliussen Rustad driver Oslo Sidelengs Brettklubb.De siste fem-seks årene har longboardinteressen i Norge eksplodert, ifølge Gundersen. Mens vi snakker, kommer flere til. Grillosen ligger som et lokk over den sommerlate parken, men den hjelmkledde gjengen er ikke her for å spise. De skal kjøre longboard, snakke, plukke opp triks, instruere og instrueres. For noen vil det være første gang. Andre har kjørt både fort og lenge.

Fra vann til land

– Første gang jeg prøvde, lånte jeg brett av noen venninner. Jeg var forferdelig dårlig og eide ikke balanse, men syntes likevel det var gøy. I dag har jeg ikke sykkel. Dette er transportmiddelet mitt, sier Maria Valdal Tømmerås (20) og klapper på det velbrukte brettet.

Tømmerås fikk sitt første longboard for tre år siden, og oppsøkte klubben fordi hun ville treffe andre med samme interesse. Hun fester på seg sikkerhetsutstyret, hjelm, kne- og albuebeskyttere, og smiler når hun forteller hva hun liker best.– Jeg var ute en kveld da det ikke var annen trafikk på veien. Musikk på øret, vind i ansiktet, full kontroll. Det er helt fantastisk. Når du blir trygg på brettet, kan du bare kose deg. Det er så gøy, sier hun.

I likhet med andre brettaktiviteter, har også longboarding sine røtter godt plantet i surfing. Amerikansk vestkystungdom som var lei av flatt hav, tok med seg brettet fra vann til land på 1950-tallet. De neste tiårene vokste rullebrettsporten både inn- og utover kontinentets grenser.– Sporten handler om lek, egenutvikling og mestringsfølelse. Med brettsporter opplever man at idrett ikke bare må bestå av konkurranse, det å være best eller å score mange mål. Dette motiverer nok mange som faller utenfor på andre sportsarenaer, tror Gundersen.

Asfalteksem

I parken har rundt 20 personer meldt sin ankomst til samlinga. Mens to av de ferskeste longboarderne får noen grunnleggende råd på ganske snill helling, tar de mer erfarne fart fra bakketoppen. Den tilsynelatende skumle kombinasjonen av fart, tynne klær og asfalt kan nok støte fra seg en del nysgjerrige som ikke har noen sterk hang til ekstremsport.

– Skrubbsår, asfalteksem, får du. Det er en del av gamet, iallfall hvis du skal utvikle deg. Men folk vet ikke hvor lett det er å lære seg det grunnleggende. Læringskurven er bratt. Steg for sted mestrer du fort nye ting, og det er det som er så gøy, sier Gundersen.Og longboard har etter hvert blitt et vanlig syn i bybildet. For noen også som tilbehør, en pyntegjenstand som kan bæres under armen for å passe stilen. Men det ser unektelig enda bedre ut å faktisk mestre brettet.– Som uerfaren er det viktigste at du starter et sted der du er trygg før du begir deg ut i trafikken. Slik som her, sier Gundersen og ser nedover den slake asfaltveien som ender med en stor, åpen flate uten altfor mange bikkjer, folk og barnevogner.

Tommel opp

Både longboard og skateboard er brett med hjul, men de har til dels ulike bruksområder. Mens skateboardet er velegnet for triksing og ramper, er transport og kosekjøring de vanligste bruksområdene for longboard. I tillegg kommer konkurransegrener som downhill, utforkjøring i stor fart, og slalåm. Longboard er ofte lenger enn et skateboard, hjulene større og mykere og hjulfestene bredere.

Med diger hjelm, shorts, singlet og lavt tyngdepunkt suser Svante Flodin gjennom svingen på longboard. Selv om farten er høy, kommer det ikke på tale å pakke seg inn med beskyttende klær.– Nei, jeg liker friheten. Da får man heller ta sine skrubbsår, flirer Flodin.Han løfter albuene. Ingen ferske skader, til tross for at kvelden startet utfor veikanten og inn i et tre. Innsatsen er det ingenting å si på, men noen arr vitner om tidligere konfrontasjoner med asfalten.– I dag har longboard blitt mer akseptert og anerkjent i flere samfunnsgrupper. Det merker vi også når vi er i trafikken. Noen viser oss finger´n, men heldigvis får vi stadig oftere den her, sier Gundersen og sender tommelen i været.

Velg riktig brett

Er du nybegynner og vil kjøpe et longboard? Tenk først på hva du har tenkt å bruke brettet til. Tre ulike bruksområder er mest aktuelle for nybegynnere:

* Cruise: De fleste brett fungerer til dette. Et typisk cruisebrett er litt mykt (har flex) og har pintail-fasong, bakende formet som en spiss. Kicktail er praktisk for fortauskanter.

* Freeride/ slide: Et freeridebrett bør være så stivt som mulig og er ofte symmetrisk.

* Utfor (downhill): Er du usikker, velg et brett som ligger lavt på bakken. Knekk (opp eller ned) i front og/eller bak gir større stabilitet.

Vær obs på at kategoriene ikke er absolutte, at et brett kan ha flere bruksområder.

(Kilde: Longboard.no)

Ordbok

* Asfalteksem: Skrubbsår etter fall på asfalten.

* Cruising/ dansing: Kosekjøring. Avslappet stil, vanligvis med lav hastighet og ofte med tricks hentet fra klassisk surfing.

* Downhill: Kjøre fortest mulig ned en bratt vei.

* Flex: Hvor mye brettet bøyer seg når du står på det.

* Fotbrems: Vanligste bremsemetode. En fot (hel) i asfalten bremser farten.

* Kicktail: Bakende som stikker ut.

* Pintail: Klassisk brettfasong. Som en fisk uten halefinne.

* Sliding: Bremse ved å legge brettet sidelengs. Også en longboardgren der triks gjøres ved å få brettet til å skli på tvers av kjøreretningen.

* Truck: Delen der hjulstellet monteres.

* Utfor/ downhill: Å kjøre så fort som mulig ned en bratt bakke.

* Wedge/ de-wedge: Knekk i enden av brettet (opp/ ned)

(Kilde: Longboard.no/ Oslo Sidelengs Brettklubb/ Wikipedia)

BREDT: Longboard kjennetegnes av at det ofte er bredere og lenger enn et skateboard, og med større hjul. Det gjør brettet stødigere og lettere å håndtere, også for nybegynnere. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
OPPLÆRING: Cirka annenhver uke samles brettklubben i parken. Dumper du innom, kan leder Jørn Gundersen (til høyre) gi deg stødig opplæring. Thea Josefine Ellevold er på vei opp på brettet. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
KONSENTRERT: Selv for de beste krever kjøringen konsentrasjon. I downhill-konkurranser kan hastigheten krype over 80 kilometer i timen. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
MEKKER: Maria Valdal Tømmerås har ikke sykkel, men bruker longboard så mye hun kan. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
UTSTYRT: Oslo Sidelengs Brettklubb den eneste helårsbrettklubben registrert i Norges Snowboardforbund og Norges Idrettsforbund med et opplæringstilbud i longboard. Utstyr kan du låne. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
FULL FRES: Francisco Fjelstad har ikke kjørt longboard mer enn et drøyt år, tror han, men kaster seg uredd utfor bakkene i parken. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX