Hunder og hester har alltid vært nært knyttet til europeiske hoff. Og mer enn 400 år før Paris Hilton skaffet seg sin Tinkerbell, omga ekte prinsesser seg med små skjødehunder.
Hunder og hester hører monarkiet til. Kong Harald og dronning Sonja har til en hver tid et par engelske settere på slottet. Kronprinsfamilien holder seg med hunden Milly Kakao, av moterasen labradoodle, og prinsesse Märtha Louise har en karriere som sprangrytter bak seg.
Ikke nok med det, på Bygdø Kongsgård i Oslo har kongefamilien et gammelt hundegravsted, der 11 høyt elskede hunder – fra Dronning Mauds dvergpinsjere til Kong Olavs puddel Tootsie og keeshund Shjarme – ligger begravet.Gifteklare prinsesse Victoria i Sverige, som selv er vokst opp med en cavalier king charles spaniel, er blant dem som antakelig må bryte tradisjonen, når hun setter bo sammen med sin allergiske Daniel.
Mektig til hest
I rustningskammeret ved Det kongelige slott i Stockholm vises i disse dager en stor familieutstilling kalt «Trofast». Her får man et innblikk i hvilken rolle hester og hunder har spilt for kongelige gjennom tidene.
Før i tiden var det bare Europas søkkrike – hvilket betød konger, prinser, grever og baroner – som hadde råd til de aller fineste hestene. Og en konge som tøylet en kraftfull hingst, demonstrerte dermed at han også kunne lede folket.– Kun de beste hestene gjorde nytten. En konge som ikke kunne ri, var ingen ordentlig konge, forteller utstillingsansvarlig Ann Grönhammar.
Slottshunder
Mens hesten vitnet om makt, prakt, rikdom og styrke, sto hunden for trofasthet. Den var jaktkamerat, kjæledegge og varmeflaske.
Ann Grönhammar påpeker at folk flest hadde et mer praktisk forhold til dyrene sine: Hestene var nødvendig arbeidskraft, og hadde man hund, var det fordi man trengte den til vakthold.Hos de kongelige var det derimot ikke uvanlig at hunden fikk bli med inn i de fine salongene. Og når iskulden dro gjennom slottene vinterstid, tok dronningene og prinsessene med seg skjødehundene sine opp i senga for å varme seg.
Håndveskehunder
Å velge hunderase ut fra trender er ikke noe nytt. I dag er labradoodle – en ny rase som er skapt av rasene labrador og puddel – en «hot dog» med innpass i kronprinsfamilien.
Tidligere var små spanieler veldig populære. Men ogsåbologneser, mops, malteser, puddel, skyeterrier og foxterrier var med i toppsjiktet hos Europas adelige på 1600-tallet. Likheten med dagens håndveskehunder – både i størrelse og i bruken som maskot – er iøynefallende.
Historiske husdyr
Noen av de kongelige husdyrene har satt ekstra tydelige potefar og hovavtrykk etter seg – i form av dikt, malerier, anekdoter og utstopninger.
Den svenske Karl XII, som falt ved Fredriksten festning i Halden i 1718, hadde alltid med seg hundene Cæsar, Snushane, Tursk og Pompe i felten. En av kongens embetsmenn skrev et kjent dikt om Pompe.
En annen av fortidens dyrekjendiser er hesten Streiff, en brun, kraftig oldenburger som tilhørte Gustav II Adolf. Hesten overlevde sin husbond, og står den dag i dag utstoppet i rustningskammeret i Stockholm.
Lizette, som var tsar Peter den stores hund, fikk gjennomgå samme prosedyre. 300 år etter Lizettes glansdager kan man fortsatt beundre den utstoppede hundens hardt kuperte ører, som tyder på at hun var en jakthund.
– Peter den store skal ha sagt at dersom tjenerne hans hadde vært like kloke som hunden, hadde han ikke behøvd å slå dem, forteller Ann Grönhammar.De kongeliges forkjærlighet for hester og hunder har holdt seg. Ikke sjelden får favoritthunder bli med på fotoseanser, som da kronprinsfamilien stilte opp med Milly Kakao i Slottsparken. Men i dag synes ingen det er noe spesielt ved dette – ettersom dyrene har fått en viktig kompisrolle også blant folk flest. Eller som Ann Grönhammar sier det:– I dag oppfører alle seg som om de var kongelige