– Utviklingen av overvekt og fedme truer den positive utviklingen vi ser på andre områder, sier Steinar Krokstad, leder for Hunt forskningssenter.

Undersøkelsen viser også tydelige sosiale forskjeller i helse. Velstående folk med høy utdanning er langt friskere og lever lengre enn lavtlønte med lite utdanning.

– Dersom vi skulle prioritere to tiltak for bedre folkehelse, er det første å forebygge fedme hos barn. Det andre er å gi alle ungdommer mestringsfølelse og mulighet til å utvikle sine evner, selv om de ikke er teoretisk anlagt. Det vil forebygge både uførhet, mentale helseproblemer, rusmisbruk og andre helseproblemer, sier Krokstad.

Omfattende undersøkelser

Helseundersøkelsen for Nord-Trøndelag, Hunt, er en av de mest omfattende helseundersøkelsene i verden, og omfatter flertallet av fylkets voksne innbyggere. Den er blitt gjennomført i tre runder siden midten av 1980-tallet. Materialet er etterspurt i forskningsmiljøer over hele verden.

Hunt-forskere har nå sammenstilt data fra de tre undersøkelsene, for å se hvordan folkehelsa i fylket har utviklet seg i løpet av 25 år. Det er god grunn til å tro at trendene er de samme på nasjonalt nivå.

– Data fra tre tiår viser at folkehelsa er i overraskende stor endring. Vi ser for eksempel en voldsom nedgang i dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdommer, og betydelig reduksjon i blodtrykk. Det henger trolig sammen med bedre kosthold, mindre røyking og mer mosjonering, sier Krokstad.

Feitere og feitere

Fedme og overvekt er det viktigste negative utviklingstrekket. Det kan føre til at den positive utviklingen for hjerte- og karproblemer stopper, gi mer diabetes, slitasjeskader og andre helseproblemer.

Ifølge undersøkelsen ligger 75 prosent av mennene nå over normalvekt, opp fra 50 prosent på 1980-tallet. Økningen har vært størst i andelen med fedme (kroppsmasseindeks over 30).

Andelen kvinner over normalvekt har gått opp fra 43 til 61 prosent.

Det var vektøkning i nesten alle aldersgrupper, men mest hos unge voksne, og betydelig mer hos menn enn kvinner.

Og paradoksalt nok: Fedmen øker, samtidig som flere oppgir at de trener mer.

– Dette er velstandsutviklingen på godt og vondt. Selv om vi trener mer, bruker vi mindre energi i hverdagen, sier Krokstad.

Forebygge

Også ungdommen blir tyngre. Hver femte jente og hver fjerde gutt klassifiseres som enten overvektige eller med fedme. Det er en betydelig økning fra tidligere undersøkelser.

– Det er svært vanskelig å gjøre noe med vektproblemene når vi først har blitt for tunge. Det krever store endringer i livsstil. Derfor er det viktigst med forebyggende arbeid blant barn og unge, sier Krokstad.

Både skolen og organisasjoner har en jobb å gjøre. Det er for eksempel stort frafall fra organisert idrettsaktivitet når ungdom når 14-årsalderen.

– Det er da spissingen og konkurransen øker. Det er en utfordring for idrettsorganisasjoner å beholde bredden, også når ungdommene blir eldre, sier han.

Sosiale forskjeller

Undersøkelsen viser også store sosiale forskjeller i helse. Gjennomsnittlig levealder øker både i Nord-Trøndelag og i resten av landet. Samtidig øker forskjellen i levealder mellom de velstående og dem som ligger nederst på inntektsskalaen.

Bildet blir det samme dersom befolkningen deles inn etter utdanningsnivå. I gruppen med høyest utdanning svarer 90 prosent at de opplever sin egen helse som god, mot 60 prosent i gruppen med lavest utdanning. Det er dobbelt så mange med kroniske lidelser blant dem som lavest utdanning sammenlignet med dem med høy utdanning.

– Dette handler om strukturelle forhold, som arbeidsforhold, inntekt og kontroll over sin egen arbeidssituasjon og livssituasjon. Vi er kanskje i ferd med å godta økte sosiale forskjeller, at de rike blir rikere. Da må vi også være klar over at det gir økte helseforskjeller, sier Krokstad.