En gang i en fjern fortid ble ei ku ved kysten av Irland forelsket i en sjøløve. Det ble det barn av – av typen Dexter. Slik fortelles sagaen om Dexter-kyrnes opprinnelse, og om ikke alt er helt sant, stammer rasen i hvert fall fra Irland – og ble første gang beskrevet midt på 1800-tallet.
«Fattigmannskua» ble den kalt, fordi den var knøttliten, nøysom og ideell på de minste gårdsbrukene.Nå er Dexter på frammarsj i Norge, med 130 individer fordelt på 15-20 besetninger. Anders og Sue Fretheim er blant dem som tror på en stor framtid for det vesle kjøttfeet.
– For oss er Dexter perfekte dyr. De er lette, slik at de ikke ødelegger marken, og de er stø på beina i allslags terreng. Dessuten er de greiere å håndtere enn store dyr. På grunn av størrelsen blir det mer kos og kontakt, sier Sue Fretheim.Når alle kyrne i tillegg blir avhornet i seksukersalderen, øker kosefaktoren ytterligere.
Utegangerku
Gårdbrukerparet bor på den pittoreske, økologiske gården Fretheim, i lia overfor turiststedet Flåm. De kjøpte sin første Dexter-ku i 2001. Og vesle Dexy, som hun passende ble kalt, vant Fretheim-folkets hjerter.
– Hun var så voldsomt flink til å passe kalven sin. Og hun hadde så rolig, vennlig gemytt, sier Anders Fretheim, som fastslår at Dexter-kyr flest har de gode egenskapene han møtte hos Dexy.Avlen gikk tregt de første årene på Fretheim. Dexy fødte bare oksekalver, som måtte gå til slakt. Men nå har de fått sving på sakene. 27 kuer kalvet hos dem i år, og etter salg av livdyr og slaktedyr går de vinteren i møte med 25 kyr og 20 kalver.Dyra går på utmarksbeite i fjellet hele sommeren, og om vinteren går de fritt ut og inn av et gammelt fjøs. De trives med utegang uansett temperatur, og lehus med tre vegger er i prinsippet det eneste husdyrrommet de trenger. Kraftfôr brukes omtrent ikke, siden kyrne oppnår god kjøttfylde bare ved å spise grovfôr som gress og høy.
Smart avl
Sue og Anders Fretheim dobbeltforsikrer seg når de avler på Dexter-kyrne sine: Først inseminerer de hver ku to-tre ganger med importert sæd, i håp om å få nytt blod inn i flokken. Sjansen for å få kalv etter inseminasjon er imidlertid bare ca. 50-60 prosent. Deretter, i tilfelle kua ikke har blitt drektig, slipper de den med sin egen okse.
– Når kalven så kommer, tar vi DNA-test via en hårprøve som vi sender inn til BioBank. Da vet vi hvilken okse den stammer fra. Det er veldig viktig å føre stamboka korrekt for å unngå innavl, forklarer Anders.
Stor etterspørsel
Å få solgt dyr livdyr er Dexter-avlernes minste problem – selv om prisen på en kvigekalv ligger på 12.000-15.000 kroner, over dobbelt så mye som vanlig norsk rødt fe. En drektig Dexter-kvige koster rundt 25.000 kroner.
– Etterspørselen er helt vanvittig, fastslår leder i Norsk Dexterforening, Erhard Martin.– For noen år siden lo folk av oss som startet opp med disse bittesmå kuene. Nå har alle oppdretterne ventelister med kjøpere.
Embryoimport er Dexterforeningens nye prosjekt for å øke tilgangen på dyr.– Vi prøver å få til en import på 3-400 embryo det første året. Embryoene kan legges inn i vanlige NRF-kuer, forklarer Martin, og legger til at kunden om ønskelig kan bestille «full pakke» med både embryo og surrogatmoderskap.
– Man kan nesten få lyst til å bestille en liten kjælekalv til hagen?– Ja, eh... midt i byen kan det kanskje bli litt trangt. Selv regner jeg 10 mål per dyr for å ha nok fôr, men det er kanskje litt vel mye igjen, og kommer an på hva slags beite man har, sier Martin.
Vil man likevel satse på en levende gressklipper eller to til villahagen, kan man støtte seg på den engelske avisa The Times, som trykket en artikkel om Dexter under tittelen «Just right for the garden».
