Med våttkort blir du en sikrere sjåfør bak kajakkårene.
– Ha alltid med mat og drikke på tur, gjerne varm drikke. Fra land er det lett å feilvurdere hvor lang turen blir, og hvor kaldt det kan være ute på sjøen, påpeker instruktør Annett Brohmann. Deltakerne på DNT Oslo og Omegns introduksjonskurs til havkajakk lytter med føttene trygt plantet på gressplenen.
I løpet av det fire timer lange kurset skal deltakerne tørrtrene på land, og lære å løfte, bære og sjøsette kajakken. Vel ute i vannet får de prøve ulike padleteknikker, og øve seg på å komme ut og inn av kajakken når de går rundt. Gjennomført kurs kvalifiserer til det første trinnet på våttkort-stigen, et kort som ble innført for noen år siden for å øke sikkerheten til sjøs.
Farlig trend
Padleinteressen har vært i stor vekst de siste årene. Norges Padleforbund har hatt over ti prosent økning i antall medlemmer hvert år de siste sju årene, og butikkene melder om stor salgsvekst.– Det er hyggelig at flere ønsker å padle, men baksiden er at man får mange folk uten kunnskap og erfaring ut på sjøen. Etter at det hadde vært en økning i antall ulykker, ble det bestemt at man måtte bedre kurs- og kompetansestrukturen, forteller generalsekretær i Norges Padleforbund, Sven Nordby Anderssen.Resultatet ble våttkort, som foreløpig er tatt av rundt 15.000 personer. På introduksjonskurset gjør Annett Brohmann gjør sitt beste for å informere uten å skremme.– Det er lurt å ha med skift, man kan fort gå rundt. Kajakken er praktisk ved at den har vanntette skott å ha ting i, men det kan være lurt å pakke i plastposer likevel, for eksempel hvis det begynner å regne og du skal ha med ting på land, forteller hun og viser fram kajakkens hulrom.Så går hun over til noe litt vanskeligere: Å få deg selv ned i kajakken.– Skal du oppi fra brygga, tar du én hånd foran og én hånd bak setet, setter den ene foten i midten av kajakken, og så den andre foten, før du setter deg ned. Skal du oppi fra strandkanten, setter du en fot på hver side av kajakken og setter rumpa ned først.
Godt muskelarbeid
Hvilke muskler som verker, kan si mye om hvorvidt teknikken din er riktig.
– Magemuskler, rygg og skuldre brukes mye når man padler, forteller Brohmann.– Hoftene er også viktige. Man må være bevegelig i hoftene for å kunne vippe seg opp hvis kajakken kommer i ubalanse, forklarer hun, og viser riktig padleteknikk med ganske strake armer og rette håndledd.Å finne en passende kajakk er også viktig.– Det er ikke uvanlig at folk har mistet lysten allerede ved første forsøk fordi de sitter ubehagelig. Kajakken skal være som en forlengelse av kroppen, tipser Brohmann.Havkajakker kommer i ulike materialer, og alle har sine fordeler og ulemper. En kajakk i plast tåler en støyt, men er tung å bære og litt treg i vannet. En glassfiberkajakk er raskere, ofte lettere å svinge, men får lettere riper. Mens karbon er lett, sterkt og kostbart.Før du går til innkjøp av egen kajakk, kan imidlertid leiekajakk være et fint alternativ. Og da kan våttkortet komme godt med: Enkelte utleiere krever dokumenterte padleferdigheter om du skal ut på egen padlehånd.
Våttkort
Våttkort er padlingens svar på førerkort, og viser hvilke kurs du har tatt. I utgangspunktet er dette en frivillig sertifisering, men enkelte klubber krever at du har tatt introduksjonskurs for å kunne bli medlem.
Norges padleforbund omfatter grenene elv, hav, flattvann, kano og polo. Alle grenene har sine egne kursstiger. Du kan ikke hoppe mellom kursstigene, men må ta kursene kronologisk innen hver gren.Kurs holdes blant annet av DNT og lokale padleklubber.
Kurs hav og elv:
* Introduksjonskurs: Introduksjon til kajakken og utstyret. Gjennom enkel praktisk øvelse lærer deltakeren å bruke kajakk, åre, trekk og vest. Kurset skal motivere for videre opplæring i padling.* Grunnkurs: Deltakeren må gjennom enkel praktisk øvelse for å lære å bruke kajakk, åre, trekk og vest. I tillegg blir deltakeren kjent med enkle sikkerhetsrutiner og øvelser, samt hvordan effektivt manøvrere kajakken.* Teknikkurs: Deltakeren får en grundig gjennomgang av grenens tekniske ferdigheter, både med hensyn til teknikk og sikkerhet. Etter endt kurs behersker deltakeren god teknikk i rolige omgivelser.* Aktivitetslederkurs: Deltakeren lærer å lære bort padleteknikker og å lede grupper på vannet.* Videregående kurs: Deltakeren lærer å beherske teknikk og forstå gruppedynamikk under krevende forhold. Etter endt kurs er deltakeren i stand til å være et selvstendig medlem av en gruppe på utsatte turer.* Veilederkurs: Deltakeren lærer å planlegge og lede krevende padlekurs og turer.(Kilde: Norges Padleforbund)
