Det lukter søtt på Røisilien gård. Det er bienes fortjeneste. Og de er der i hopetall, takket være de to birøkternes interesse for det nyttige insektet.
– For 15 år siden visste vi lite om birøkt. I dag har vi 262 bikuber. Nå på høsten er det cirka 10.000 bier i hver kube. Om sommeren kan det være tre-fire ganger så mange, forteller Ingegärd Øien (70) og Juul Melvold (69).Ekteparet bor og arbeider på det mer enn 150 år gamle småbruket Røisilien, som ligger 300 meter over havet ved sørenden av Mjøsa. Da de kjøpte det i 1993, var det stillstand på stedet. I dag produseres det honning der i stor skala.På denne tiden av året holder de på med å få de siste honningdråpene ut av bikubene. Årets avkastning av bienes søte naturprodukt ser ut til å bli 8000 kilo – eller åtte tonn om man vil.
Fra valthorn til bier
Hun spilte valthorn i Operaorkesteret. Han var sveise- og platearbeider på Strømmen Stål, som nå er nedlagt. Med biene fikk de en ny karriere da de begge nærmet seg 60 år.
Birøkt har de ingen planer om å pensjonere seg fra.– Nei, dette holder vi på med så lenge vi kan. Biene er så fascinerende, vet du. De er virkelig noen utrolige, små skapninger. Ja, de viktigste skapningene på jorda. Tenk på all den pollineringen de gjør. De sørger for at blant annet blomster og bærplanter sprer seg. Om lag 30-40 prosent av det vi spiser, er avhengig av insekter og fugler som pollinerer. Og bier er en av de beste bestøverne som finnes, fastslår Juul Melvold.Det var kona som fant på at de skulle ha bier. Etter en nakkeslengskade ble valthornet for tungt, og hun bestemte seg for å dyrke urter og blåbær.Ekteparet visste at med hjelp av bestøvende bier blir det mer av både urter og blåbær. Honningen rant inn, biene og honningproduksjonen fikk større oppmerksomhet og etter hvert ble Øien og Melvold birøktere på heltid.– Biene tok over. Det ble så fengslende å holde på med bier og honning, forteller paret.De driver økologisk, og jobber mye med å avle fram produktive, friske og snille dronninger – som i sin tur gir gode og rolige avkom.
Hunnene bestemmer
Melvold forteller at bier uten dronning får panikk. De blir desperate etter å skaffe seg en ny en som utskiller den viktige dronninglukten de andre biene er avhengige av. Og arbeiderbiene kan selv lage en dronning om de må. De gir ett eller flere egg større plass. I de ulike stadiene fôres dronningemnet med ekstra mye og god mat, blandet med bidronninggelé (ammebienes fôrsaft). Etter 15 dager har de en ny dronning.
Dronningen kan dessuten bestemme om egget skal være hankjønn eller hunkjønn. Om våren lages det hankjønn. Deres eneste funksjon er å pare seg med dronningen.I bikuben er det hunnene – dronningen og arbeiderbiene – som bestemmer. Dronene, altså hannbiene, blir kastet ut av kubene før høsten kommer.
Trenger flere bivoktere
Øien hadde en oldefar som drev med vandrende birøkt. Med hest og kjerre fraktet han bikubene fra sted til sted i Skåne på 1800-tallet.
Ekteparet lar også sine kuber vandre – med lastebil. I juni frakter de mange bikuber til Trysil og Femundsmarka. Her lager biene lynghonning. I år ble biene i Trysil angrepet av bjørn, og Øien og Melvold ble nødt til å flytte alle kubene til Femundsmarka.– De fleste biene våre samler nektar fra blomster og bærplanter i nærheten. Rundt gården her er det veldig mye villbringebær, som biene er spesielt glade i, forteller Melvold.Øien og Melvold innrømmer at å drive birøkt er mer jobb og mindre fortjeneste enn de trodde. For å øke inntekten selger de produkter av honning på Bondens Marked i Oslo-området fra februar til desember.– Vi jobber i gjennomsnitt 12 timer hver dag. Da er det trist at honningprisene er så lave. Det er jo et veldig sunt produkt med mye antioksidanter, vitaminer og mineraler. Det sies at de som har birøkt som yrke, lever lengst. Jeg tror det er fordi de spiser mye honning – og fordi bistikk er bra for helsen, smiler Juul Melvold.
Fakta om birøkt
* Det er cirka 3000 birøktere i Norge. De har til sammen cirka 60.000 bikuber. Med et gjennomsnitt på 30.000 bier i hver kube, har vi her i landet cirka to milliarder bier i husdyrhold. De ville biene kommer i tillegg.
* Birøkt er trolig eldre enn 4400 år gammelt. De gamle egypterne hadde bier i hule stokker, kasser eller stråkurver for å samle bivoks og honning.
* Honning er bienes viktigste produkt. I tillegg produserer de bivoks, som for eksempel kan formes til stearinlys og brukes til poleringsmiddel.
* Andre produkter fra biene brukes som legemiddel, og særlig som behandlingsmiddel innen alternativ medisin. Bigift brukes blant annet til å behandle revmatisme, propolis (harpiks biene har tygget for å lage tetningsmateriale) er bakteriedrepende, dronninggelé (ammebienes fôrsaft) brukes blant annet mot hudlidelser. Biene samler dessuten blomsterstøv, som kan brukes som kosttilskudd til mennesker.
* I naturen er bienes viktigste oppgave å pollinere (bestøve) planter.
* De fleste birøktere i Norge er medlemmer av Norges Birøkterlag, som ble stiftet i 1884. Organisasjonen har mange oppgaver, blant annet å ivareta birøkternes interesser, veilede birøkterne og drive avlsarbeid.
