– Før kom folk hit med alt mulig rart, forteller Bjørn Lundby, daglig leder hos Norges eneste pantelåner, Lånekontoret i Oslo.

Lundby sluser oss inn bak skranken i det moderne banklokalet.– Til og med eiendeler som kalosjer, klær, briller og gebiss ble pantsatt, eller «stampa», fram til for femti-seksti år siden. Vinterfrakken ble kanskje belånt om våren, mens sommerskoa ble pantsatt om høsten. Så ble de betalt ut igjen før neste sesong, forteller Lundby, mens han avdekker dagens panteobjekter.Brett med armbåndsur i både dame- og herrestørrelser, gullringer med diamanter, et og annet kunstverk, store sølvserviser og sirlig håndsydde bunader, med tilhørende sko og søljer, vitner om nye tider.– I dag er det annerledes. Vi tar imot gull og sølvtøy, eller dyre gjenstander som klokker, smykker og bunader, opplyser pantelåner Lundby.– Vi låner bare ut penger mot ting av varig verdi.

Redelige eiere

Med pantelån – eller håndpant – menes et lån med garanti i en verdigjenstand du eier, og som holdes i pantelånerens varetekt til lånet er betalt tilbake. Årlig innvilger Lånekontoret rundt 25.000 pantelån, og har, ifølge Bjørn Lundby, helt vanlige folk som kunder.

– I gamle dager var det kanskje regna som litt snuskete å gå til pantelåneren. Da kaltes det «å gå til onkel». «Onkel» holdt ofte til samme sted som tannlegen eller advokaten, sånn at ingen visste hvor du egentlig gikk – det skulle være litt diskré vet du, humrer Lundby.I dag, derimot, drives Lånekontoret av Nordea Bank, og er underlagt både Finanstilsynet og skattemyndighetene.– Vi rapporterer til ligningsmyndighetene, og vi har et tett samarbeid med politiet for å hindre omsetting av tjuvegods, forsikrer Bjørn Lundby, og nikker mot ordinære kølapptrekkende kunder i ekspedisjonen:– Det er ikke lenger snuskete å gå til pantelåneren, og her kan du heller ikke ende opp som gjeldsslave. Det er jo de som faktisk eier noe som kommer hit.

Forsinket trygd

Ifølge Lånekontoret har det vært en vesentlig økning i antallet pantelån det siste halvannet året, og ofte skyldes det treige trygdeutbetalinger.– Vi spør jo ikke hva folk skal med pengene. Men vi har ører – det er mange som venter på oppgjør fra NAV, forteller Bjørn Lundby, og forklarer:– Om trygda, eller oppgjøret for en jobb, kommer for seint, forfaller jo strømregningen uansett. I sånne situasjoner er pantelån attraktivt. Du får penger «der og da» – uten å måtte selge unna verdisakene dine for godt. Du slipper dessuten å ta opp vanlig forbrukslån, som kanskje krever søknader og kredittvurdering, og som seinere kan føre til både betalingsanmerkninger og inkasso, påpeker pantelåneren.

Kortsiktig lån

Hos Lånekontoret får du som regel låne mellom ti og femten prosent av verdien på det du pantsetter, og «stampen» har i dag utlån på alt mellom 200 og 100.000 kroner. Det gjennomsnittlige pantelånet er på cirka 5800 kroner, og løpetiden er på fire måneder av gangen. Etableringsgebyret hos Lånekontoret er på mellom 30 og 300 kroner, avhengig av summen du låner, og pantelånet koster deg tre prosent rente per måned.

– Hadde trygdeinstitusjonene fungert som de skulle, ville nok mange av Lånekontorets kjernekunder sluppet å «stampe» noe som helst, utbryter fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.– Dessuten høres kanskje tre prosent rente per måned på et pantelån lite ut, men det blir faktisk 36 prosent i året. Det er ganske dyrt, fastslår han.Rentene hos Lånekontoret løper fra dag én, og et pantelån kan dermed bli kostbart om du ikke har råd til å løse det inn kjapt. Dessuten må du betale nye ekspedisjonsgebyr om du vil forlenge lånet hver fjerde måned. Ifølge Jorge Jensen kan det være rimeligere å bruke kredittkort.– En del kredittkortselskap opererer med rentefritak de første ukene, og bruker du kortet ditt riktig, kan det være en billigere løsning – forutsatt at du ikke misligholder kredittavtalen, sier han.Jensen anbefaler uansett at man først ringer til kreditorene sine, forklarer situasjonen og ber om betalingsutsettelse.– De fleste kreditorer ønsker å unngå inkasso, og vil strekke seg for å finne løsninger med utsatt innbetaling av regningen, mener Jensen.– Et pantelån er vel derfor for mange absolutt siste instans.

BÆRBART: – I teorien kan du pantsette hva som helst, men hos oss er hovedregelen at du skal kunne «bære det med deg». Dessuten må det være verdt minimum et par-tre tusen kroner, sier daglig leder hos Lånekontoret, Bjørn Lundby, og viser fram populære panteobjekter – bunader.
AUKSJON: – Gjenstander som ikke løses ut – under to prosent – blir solgt på auksjon, og hvis prisen overstiger lånebeløp, renter og omkostninger, tilfaller overskuddet eieren. Men han må selv ta ansvar for å hente pengene, opplyser Bjørn Lundby.
EDELT: Cirka åtti prosent av alt som pantsettes hos Lånekontoret, er gull, mens om lag fem prosent er sølv. Resten er verdigjenstander som klokker, kunst og bunader.
HUMANITÆRT: Auksjonsoverskudd som ikke gjøres krav på, går til faste humanitære formål. Lånekontoret skal nemlig ikke tjene på salg av uavhentet pant. Verdigjenstandene som ikke blir solgt på auksjon, blir liggende til salgs hos Lånekontoret i Prinsens gate 12.